Gunn Tove ser monn i det meste: - Jeg elsker loppis!

Utenfor huset til Gunn Tove Langvand (66) på Straumen er det ei lita hagestue. Noen tror kanskje den rommer redskaper eller ved, men i stedet er det et hyggelig lite krypinn der man kan se flere eksempler på hva hobbyen hennes har resultert i.

Duker, puter og et veggteppe bestående av flere broderier er noe av det hun har tryllet fram av gamle stoffrester, bruktkjøp og arvegods. Pluss på noen klokkestrenger, møbler og bruksgjenstander, samt levende lys, så har du settingen.

- Jeg er en nostalgisk mimreperson, innrømmer Gunn Tove.

Pensjonisten har arbeidet med husflid, håndarbeid og hobbyaktiviteter nesten hele sitt liv. Etter 9. klasse var det naturlig å velge husflidsskolen i Narvik, og planen var å bli aktivitør. I stedet jobbet hun to år som lærer i Tjeldsund før de flyttet sørover til Hamar.

- Der arbeidet jeg på en konfeksjonsfabrikk og sydde på akkord, forteller hun.

Etter hvert vendte de nesen nordover igjen til Straumen. Der har Langvand jobbet i mange år som formingslærer på skolen og aktivitør på eldresenteret.

- Det var strevsomt, men veldig artig å ha forming. Var det noe ungene var interessert i så var det forming. Det er så synd at det er så mye mindre av det i skolen nå.

Interessen for husflid gikk langt utover arbeidstida til den aktive damen. Det har alltid vært en hobby, og Gunn Tove var med på å starte husflidslaget på Straumen i oktober 1985. Der sitter hun fortsatt i styret, og går ikke glipp av et eneste møte.

Hun har vært innom mange ulike teknikker og typer håndarbeid opp gjennom årene, men det er søm som står hjertet nærmest. Inne i huset har hun et eget syrom der symaskinen alltid står framme.

- Når jeg har spist frokost så går jeg på syrommet og holder på der noen timer før jeg går ut, forteller hun.

I mange år holdt hun på med lappeteknikk, lenge før det ble populært. Etter hvert ble hun lei av det, men erfaringen kommer godt med på de syprosjektene hun holder på med nå.

- Det handler mye om presisjon, og jeg skjærer alt for å få det fint i kantene.

Mye av det hun lager nå tar utgangspunkt i broderier, gamle duker og mellomverk.

- Jeg syntes ikke broderi var så fint før, men nå minner det meg om spesielle mennesker og ei god tid.

Slik som veggteppet i hagestua. Et par av broderiene er det bestemoren som har laget.

Redesign og bærekraft er veldig i vinden, men for Gunn Tove Langvand har det alltid vært naturlig å ta vare på det man har, reparere, kjøpe brukt og sy om.

- Pappa var også sånn, og jeg husker at han fikk tak i en brukt sykkel som han satte i stand til meg. Om jeg skulle kjøpt alt nytt, så ville det blitt dyrt.

Derfor er hun fast kunde på bruktbutikker og loppemarkeder der hun går på skattejakt blant tekstilene.

- Jeg elsker loppis! Der kan man virkelig gjøre et kupp, sier hun, og skryter også av brukthandelen Huset i Svingen.

Gunn Tove er glad i farger, og man ser henne sjelden i noe brunt eller beige. Fargegleden og interessen for retrostoff og gamle broderier gir seg utslag i lekre bærenett, puter og tepper.

- Ei venninne som ikke er like glad i farger som meg, ga meg en kjole som hun begynte å sy på da hun var ungdom. Stoffet er så retro som det kan bli, og jeg har brukt opp alt, sier hun og viser fram noen fargerike toalettmapper i gult og grønt.

Hun syr ikke på bestilling, fordi det blir for stressende, men mye av det hun lager blir solgt på markedsdager og liknende.

- Jeg gjør ikke dette for å tjene penger, men jeg bruker å ta betalt, for det går jo noen timer med til å lage tingene og det er mye håndsøm.

Syrommet gjenspeiler Gunn Tove som den fargerike personen og ordensmennesket hun er. En settekasse med trådsneller i alle farger pynter opp arbeidsbordet og i hyllene ligger stoffene i sirlige bunker.

- Jeg har ikke så mange hyller, men har stoffet liggende framme slik at jeg ser det og ikke glemmer hva jeg har. Slik har jeg det med garn også, og har bare en liten kurv med restegarn. Jeg er en slik som nytter opp og nytter opp og syr om.