Gode på scenen, men enkelt

FAUSKE: Lørdag var det premiere på Gussmunds juleshow. En slags revy med småbruksbonden Gussmund fra Me'ås. Tidligere har jeg sett korte og gode innslag med Raymond Hansens figur, som er av den enfoldige sorten.

Nå hadde han fått med seg dyktige medspillere i Eirin Edvardsen og Tor Ove Karlsen. Og de svikter ikke. I tillegg står Bjørn Skoglund bak spakene og sørger for lydeffekter og lys.

Tørrkoking

Det hele foregår i stua til Gussmund. Stua er en artig kulisse i grunn, og lyden er bra. Han sitter og jobber med diktsamlinga si som han planlegger å gi ut i romjula. Heimbrenten står på kok, og gang på gang oppstår det tørrkoking. Da hiver Gussmund juletreet som står i en plastdunk og fyller vann på kokeapparatet.

Første gang er det morsomt, og stua blir fylt med røyk. Den gangen lensmannen er innom er det også morsomt - men tørrkokinga blir gjentatt for mange ganger.

Nydelig stemme

Mens Gussmund jobber med diktene sine, så skrur han på radioen og får inn flott julemusikk. Og det er her Eirin Edvardsen kommer inn. Hun er forførisk lekker i rødt når hun framfører «Santa Baby».

Et artig og overraskende moment er når Gussmund skrur på radioen og skifter stasjon flere ganger. Da er Eirin rask og sikker i overgangene fra halv sang til en annen og til en tredje - samtidig som hun skifter klær.

Herlig mimikk

Tor Ove Karlsen banker på døra rett som det er i forskjellige roller. Først som postmann. Her kommer han med Syden-katalogen til Gussmund og får i seg noen kaffekopper med altfor sterk karsk. Han kommer også inn som svensk same som lurer på om Gussmund har sett noen som har tjuvskutt reinen hans.

Det er det innslaget hvor også Raymond selv framstår som best, der han prøver å skjule både gevær og bedyrer at det er skinnet fra stor-Monsen som henger på veggen.

Tor Ove Karlsen er dyktig og har en herlig mimikk, og gjør også en god figur som korrupt lensmann.

Litt tregt

Eirin Edvardsen kan mer enn å synge, og hun spiller godt også i slutten av stykket som skuespiller. Da kommer hun som butikkdame feiende flott inn døra med varer til Gussmund. Hun vil hjelpe ham med juletrepynting og har lyst på ost, kjeks og litt rødt i glasset. Det blir også morsomt.

Det er flere ting vi hygger oss over i showet, men det blir aldri så morsomt at vi tørker tårer eller får vondt i magemusklene.

Jeg synes også at forestillingen går litt sakte framover, og det er kanskje fordi historien ikke er den helt store. Her skulle det rett og slett vært mer kjøtt på beinet. Det blir litt for enkelt bare å spille på fyll og damer - eller også kalt frittgående høns.