Joda, det trengs tydeligvis fremdeles

Hvis man trenger en definisjon på hva en polariserende debatt er, så trenger man bare å vent til begynnelsen av juni og den tradisjonelle skyttergravskrigen som kan kalles diskusjon rundt Pride.

Dette er ikke første gang vi i Saltenposten tar opp dette, og det kommer garantert ikke til å bli den siste heller. For det er regelrett fascinerende hvordan det som i utgangspunktet er et ganske enkelt budskap, kan ende opp med å bli komplisert.

Det handler først og fremst ofte om definisjonsmakt hos de som reagerer, enten på den ene eller den andre siden.

Hvem har rett? Jo, det ligger vel egentlig i ens egne hender. Vil man se kjønnslemlestelse og tvang, så gjør man det. Vil man se inkludering og evne til å la alle leve liv som gjør dem lykkelige og trygge, så er det det regnbueflagget betyr.

Uansett, så vil man komme langt om man kan leve med sin egen definisjon, og eie den for seg selv. For problemene, de kommer først når man skal overbevise andre om at det synspunktet de har er feil.

Men hva enn som er utfallet, bør man kunne leve med at et samfunn bruker disse symbolene som det grunnleggende synet man legger i det. De aller fleste vil ilegge regnbueflagget med en symbolikk om at det skal være greit å føle det man ønsker innenfor legning og identitet.

Det samme gjelder det norske flagget. Den store majoriteten forbinder det med det flotte landet vi bor i, mens noen først og fremst ser korset, og hva det betyr for dem.

Det er derfor vi også i år velger å fargelegge det mest dyrebare vi har, logoen vår, i regnbuens farger. For vi i Saltenposten definerer det med inkludering, fellesskap og ikke minst, med trygghet og respekt for alle.

Verre er det faktisk ikke.