Galt å være god?

Med ski-VM i Falun bare fire dager unna, så kommer selvsagt debattene rundt skiidretten igjen.

Og Norge får så hatten passer – for å følge idrettens enkleste prinsipp; å gjøre så godt man kan.

Nå er det markedsdirektør Jürg Capol i Det internasjonale skiforbundet (FIS) som tar debatten fram.

Denne gangen er det økonomiske begrensninger det går på.

Capol er bekymret for utviklingen og bredden i sporten, og tenker på et pengetak som kan gi mer mulighet for flere til å konkurrere.

Her vil han diskutere begrensinger for støtteapparat når det gjelder antall personer, og hvor lang tid i forveien man kan teste løypene.

Snart mangler bare forslaget om å gå på idealtid...
Og her må det presiseres at man snakker om toppidretten – ikke kretsrenn på ski.

Det virker ikke å spille noen rolle for Capol at de enkelte landene selv bestemmer hvor mye penger de bruker.

I Norge står langrenn enormt sterkt og har alltid gjort det.
I Russland merker man nå at OL er over. Fram til og med Sotsji satt pengene hos hovedsponsor – oljegiganten Lukoil, løst. Nå er det betydelig mindre å rutte med og rubelkrisen halverer i tillegg verdi på de pengene som er.

Sverige er de eneste som er i nærheten av Norge budsjettmessig – og det spørs om det hadde vært satset like hardt uten VM i Falun. Tiden vil vise.
Andre land fordeler pengene annerledes enn Norge. Sporter der tradisjonene er sterke og der man er gode, får mer.

Østerrike sitt alpinbudsjett er gigantisk i forhold til langrenn. Det er naturlig i verdens beste alpinnasjon.
Noen land setter midlene inn mot fotball, bilsport, svømming etc.

For Capol handler det om økonomi. Når tyske tv-seere heller ser hopp, kombinert og skiskyting så går det rett på Capol sine arbeidsoppgaver.

Den tyske landslagssjefen Jochen Behle er heldigvis et bevis på at andre land kan tenke fornuft. Han mener flere burde jobbe som Norge gjør, og Norge har alltid sagt at de mer enn gjerne deler av sine erfaringer. Charlotte Kalla trente forrige sommer med Bjørgen og Johaug.

Behle får støtte av Magnar Dalen, som lenge slet tungt med å få inn midler i Finland, og han er inne på noe vesentlig.

– Å trene er gratis, og de norske gjør det veldig godt.

Ja, Norge bruker midler på trenere og testing av utstyr. Og med det kommer resultatene. Systemet og rutinene er godt innarbeidet, og det er ikke slik at hvis halve støtteapparatet forsvinner, så blir Martin Johnsrud Sundby plutselig en middelmådig løper.

Begrensinger fra FIS vil neppe ha stor effekt. De beste nasjonene vil fortsatt være det. Noen nasjoner er langrennsnasjoner, og mange har aldri og vil aldri ha det som mål.
Men innimellom så vil interessen stige i andre land, som når det kommer en Kowalczyk, en Cologna som booster interessen. Men noen varig effekt ser man ikke – selv om det var noen gode sveitsere i junior-VM.

Jeg har aldri hørt noen si at Australia og USA må begrense seg i svømming, at Nederlenderne må det i skøyter, eller Tyskland i fotball.
Skøyting er blitt kjedelig(ere) av den nederlandske dominansen, men vi kan umulig begynne å angripe folk for å lykkes med noe de satser hardt på.

Kjør på, norsk langrenn.

Det finnes ingen alternativer til å gå så fort som mulig på så godt smurte ski som mulig.

Da ville toppidretten mistet meningen.