Frontsjef Lise Ailin Rosvoll

Kort CV: 

- Jeg er utdannet sosionom, men veien videre tok en litt uventet retning. Rett etter at jeg leverte bacheloroppgaven, begynte jeg å jobbe i våpenbransjen som salgssjef for Browning Norge. Der hadde jeg ansvar for alle våpenforhandlere i landet, fra ytterpunktet i nord til helt sør i vårt lange land. Jeg fulgte også opp våre produsenter i Belgia, Italia, Frankrike, USA, Tyskland og Japan, og hadde ansvar for bedriftens sosiale medier og PR. Det var en spennende og travel jobb, med et stort ansvar og mange reisedøgn.

- Hva fikk deg til å begynne i Saltenposten?

- I Browning hadde jeg til slutt så mange reisedøgn at kofferten bare ble liggende framme i gangen. Jeg var knapt hjemme lenge nok til å vaske klær før jeg måtte videre igjen. Det siste året bodde jeg mer på hotellrom enn i mitt eget hus. 

- Da muligheten åpnet seg for å begynne å jobbe i lokalavisa som ligger mitt hjerte nærmest så kunne jeg ikke la være å søke. Det er nå fem år siden, og jeg har aldri angret!

- Hva betyr arbeidsplassen for deg?

- Å jobbe i ei lokalavis er både meningsfullt og givende. Vi ser gang på gang at det vi gjør faktisk utgjør en forskjell for folk. Det kan være små ting eller store avsløringer – men det gjør inntrykk hver gang. 

- Vi får ofte kritikk, og det er helt greit. Det betyr bare at folk bryr seg, og det gir rom for viktige debatter. Jeg setter faktisk stor pris på det engasjementet.- På et mer personlig plan, så betyr kollegaene mine utrolig mye for meg. Jeg ble fortalt om «Saltenpostenfamilien» da jeg startet, men jeg forsto først senere hvor mye den familien faktisk kom til å bety for meg. Livet har bydd på noen tøffe tak, og hver gang har denne gjengen stått der med klemmer, varme blikk og trøstende ord. De er enestående, og jeg er inderlig glad i dem alle!

- Hva er det artigste med jobben?

- Det er variasjonen. Du vet aldri helt hva dagen vil bringe, og det liker jeg. Det skjer stadig noe som snur alle planer man har lagt på hodet, og det gir energi. Samtidig setter jeg utrolig pris på at det er så kort vei fra idé til handling her. Har du en idé, får du som oftest prøve den ut. Taket er høyt, døra er åpen, og humoren sitter løst. Jeg jobber med en utrolig fin og morsom gjeng, så selv på de trøtteste morgenene gleder jeg meg til å dra på jobb.

- Har du gjort en tabbe på jobb? Fortell!

- Den lista er lang, og ikke alt bør nevnes. I det minste ikke før tabbene er å anse som foreldet. Men en av disse tabbene fikk jeg faktisk diplom for av kollegaene mine, og dette diplomet henger på kontoret mitt. Jeg skal ikke si så mye om hva som skjedde, men jeg kan avsløre at det innebar en elbil, en sverigetur midtvinters og en manglende ladekabel. Det ble dyrt med bergingsbil fra Bodø, det er hvert fall sikkert.

- Hvor tror du Saltenposten er om 10 år?

- Kanskje har vi endret format, kanskje har vi tilpasset oss nye teknologier og nye leservaner. Men vi vil fortsatt være den stemmen i lokalsamfunnet som følger med, stiller kritiske spørsmål og forteller historiene som ellers kunne blitt glemt. Jeg tror nok at papiravisa har nok gjort sitt innen den tid. Det er både dyrt og lite miljøvennlig å trykke i Harstad og frakte hit, og vær og vind gjør det ofte vanskelig å få avisa levert. 

- Jeg tror digitalt er framtida, det må vi være klare for. Men jeg håper at vi likevel har plass til et magasin nå og da, for noen historier fortjener å bli trykket på ordentlig papir. Jeg tror også at behovet for uavhengig lokaljournalistikk bare vil vokse. For midt i en verden som stadig endrer seg, trenger folk noe de kan stole på. Noen som ser dem. Det kan, og skal vi være!