Framtidens ledere

Stalljenter, hestejenter, hesteberter. Mange tenker nok at det dreier seg om ungjenter som bare styrer og steller og driver med dilldall i stallen.

Det er langt fra riktig.
Ifølge norsk og svensk forskning, mestrer hestejenter livet godt. De er tøffe, beslutningsdyktige og blir gode toppledere.

Hvordan kan det ha seg?

Det er skrevet flere artikler om temaet, og noe av det som trekkes fram er at jenter som jobber med hest, må takle vanskelige oppgaver, som for eksempel store hester på flere hundre kilo.

For å kunne håndtere et så stort og sterkt dyr, kreves gjensidig tillit og respekt.
- Samspillet mellom hesten og oppgavene i stallen, trener jentene i kommunikasjon og det å ta lederrollen, står det i en artikkel.

Selvsikkerhet, ambisjoner og uavhengighet er personlighetstrekk som hestejenter tilegner seg. I en undersøkelse ved Tromsø rideskole, konkluderes det med at miljøet i stallen førte til at jentene opplevde mestring, lærte å sette grenser, se andres behov og tolke ikke-verbale signaler. Viktige lederegenskaper, alle sammen.

Dyret krever nødvendig mat og stell, samt å få være ute. Mosjon er en naturlig del av hestens hverdag, og man kan ikke bare komme og gå som man ønsker.

Dersom hestejentene for eksempel skal delta i konkurranser, må de også planlegge, og forberede seg på det som skal skje. Det skal trenes, pugges, utstyr skal gjøres rent, og man må kanskje lage seg et tidsskjema for selv konkurransedagen.

Alt dette er god læring for både små og store hestejenter.

Jeg har selv vært vitne til hvordan ungjenter har forandret seg i løpet av den perioden de har vært aktive i et stallmiljø.

Noen har gått fra å være stille og forsiktige til å bli selvstendige, ta ansvar for store oppgaver, vise omsorg for dyr og mennesker, ja til og med snakke på direktesendt nett-TV!

Dersom et barn eller en ungdom føler mestring på ett område, så kan det smitte over på andre områder i livet.

En som sliter med skolefag, eller kanskje det sosiale, kan få en opptur med å mestre oppgaver i stallen og med hesten. Det vet jeg om flere som har opplevd, så det er tydelig noe i det.
Å ha ansvar for et levende vesen, et dyr uansett størrelse, er noe man lærer mye av.

Om det oppstår skader eller sykdom, må man vurdere hva som skal gjøres med det. Må dyrlege tilkalles?

Man må også regne med å samarbeide med andre, noe som kan være nyttig i skolesammenheng eller arbeidslivet senere.

Jeg tror ikke dette med at hestejenter blir gode ledere bare handler om selve forholdet mellom jenta og hesten.
Det handler også om hvordan samhandlingen er mellom de som er i stallen, slik det nevnes i studien fra Tromsø rideskole.

Etter min mening er det viktig at det er en tydelig og rettferdig leder der, som er god til å bringe videre kunnskap og verdier. En som går foran som et godt eksempel både i behandlingen av hestene og hvordan man oppfører seg mot andre mennesker.
Alt dette kan gi et godt grunnlag videre i livet, uansett om man ender opp med en lederjobb eller ikke.