Fra minesveiper til ferge

Jeg satt og sorterte bilder her en dag da et bilde av bilfergen MS «Frydenlund» dukket opp, der den ligger vakkert til kai ved fergeleiet på Skjerstad. Fjorden rundt er nærmest oljeblank.

Det er våren 1967. I bakkene ned mot sjøen ligger snøen. Det må ha vært en sen vår dette året, jeg kan ikke helt huske hvilken dato bildet be tatt.

Gamle minner strømmer på. Det var i sin tid MS Frydenlund som brakte meg til Skjerstad for første gang.

Til Skjerstad

Som nybakte sersjanter ankom vi en vårdag i 1966, fire ungdommer rett fra Luftforsvarets befalsskole for sambands- og radarpersonell i Oslo. Ved Luftforsvarets stasjon på Skjerstad skulle vi så avtjene to års plikttjeneste.

Spenningen var stor da fergen la til kai. Reisen hadde vært lang fra Østlandet til Salten. Her var sikkert mye nytt å bli kjent med. Litt rart var det også, men vi skulle jo bare være på her i to år.

God fart

Det er imidlertid en annen historie. Tilbake til MS «Frydenlund».

MS «Frydenlund» var det første kjennskap vi ungdommene fikk til salt sjø i Salten. Allerede den gang, i 1966, så fergen gammel ut, men den lå godt i sjøen og hadde godt fart over Skjerstadfjorden. Så vidt jeg husker tok det 20-25 minutter å krysse den ti kilometer lange strekningen.

Ferdselsåre

Fergestrekningen Skjerstad-Vågan var den gang hovedferdselsåren til og fra Skjerstad. Fra Skjerstad gikk veien videre innover langs fjorden, under Nupen (huff!) og fram til Misvær. Herfra gikk veien videre oppover bygda til Vesterli, hvor veien delte seg; en vei over fjellet til Beiarn og en vei over Dugnadsveien til Saltdalen.

Veien over fjellet til Beiarn var åpnet et par år tidligere, og Dugnadsveien var bare åpen på sommerstid de første årene.

Sjødyktig

Det ble etter hvert mange turer med MS «Frydenlund», både i storm og stille. Ved ordentlig ruskevær sto sjøsprøyten over baug og styrehus, og vannet vasket nedover trappen til salongen under dekk.
Sjøfolkene om bord trøstet oss landkrabber med at det var ingen fare, «Frydenlund» var en god båt og meget sjødyktig. Ja, det gikk jo bra alle gangene også.

Minesveiper

Skipet hadde en lang historie bak seg før det kom til Saltens fjorder som bilfergen MS «Frydenlund» tilhørende Saltens Dampskibsselskap i Bodø.

Opprinnelig ble skipet bygget for Royal Navy i Storbritania i 1943 ved Walter Reekie skipsverft i Skottland. Det var bygget som minesveiper og fikk betegnelsen HMS «MMS 279», det vil si motorisert minesveiper. «MMS 279» var i tjeneste krigen ut og ble i 1946 solgt til et belgisk firma i Antwerpen.

Ombygd på Rognan

Deretter begynner historien å bli interessant. I 1947 ble skipet solgt til AS Fergeforbindelsen i Narvik for den nette sum av 140.000 kroner. Den tidligere engelske minesveiperen hadde med dette tatt turen over Nordsjøen til fjordene langt mot nord. Her var planene at båten skulle ombygges til bilferge.

Den som fikk oppgaven med ombyggingen var ingen ringere enn skipsverft Johan Drage på Rognan.
I 1949 ble så skipet levert til rederiet i Narvik, ombygget til bilfergen MS «Frydenlund».

16 biler

Skipet var registrert for 150 passasjerer og 16 biler den gang, og i mange år skulle det trafikkere fjordene i Narviksdistriktet.

Narvikrederiet hadde også tidligere hatt en ferge med samme navn. Den var attpåtil bygget av samme Johan Drage på Rognan. Denne fergen gikk ut av bruk hos rederiet i 1949. En må tro at den nye «Frydenlund» skulle erstatte den gamle fergen.

Ny motor

Den nye bilfergen MS «Frydenlund» var på 166 brutto registertonn (brt). Motoren var en seks-cylindret dieselmotor på 375 hester (bHP) fra Petters i England. Dette var den opprinnelige motoren, og en må anta at den fulgte skipet i de første årene i ny tjeneste som bilferge.

I 1954 ble så en ny 7-cylinderet Normo dieselmotor på 350 hester (bHK) montert ved Bergens mekaniske Verksteder i Bergen.

Punktum finale

Så er vi fremme ved poenget. I 1965 ble fergen innkjøpt av Saltens Dampskibsselskap AS i Bodø (SDS). Hos SDS gikk MS «Frydenlund» som bilferge på fjordene i Salten, deriblant på Skjerstadfjorden, helt frem til 1973 da skipet ble solgt til Bodø Dykker- og Froskemannsservice i Bodø.

Om skipets historie etter denne tid vites ikke annet enn at det ble slettet fra Skipslisten 7. desember i 2000 som kondemnert.

Punktum finale for den engang så stolte minesveiper, og senere bilferge MS «Frydenlund» på fjordene i Nordland og Salten.

Mange er det sikkert som nikker gjenkjennende til den gamle bilfergen.

Kilder (foruten egen hukommelse):

1) 156 Saltens Dampskibsselskab, Bodø, Skipet 1/1993 (docstoc.com/docs/103719073/156-Saltens-Dampskibsselskab)

2) Norsk Skipshistorisk Selskap (skipet.no)

3) uboat.net/Allied Warships