Fortvilte unggutter

De hadde fått vite at de skulle sendes tilbake til hjemlandet.

Vi forstår godt at de rømmer. De frykter for livet dersom de blir sendt tilbake til Afghanistan.

De har god grunn til å være redde.

Afghanistan er ikke noe trygt land å returnere unge gutter til. Det forstår de fleste europeiske myndighetene.

Norge skiller seg ut negativt ut blant dem.

I tillegg bruker Norge en svært omstridt metode for å fastslå flyktningenes alder. Det er en røntgenundersøkelse som er unøyaktig og ikke ment til dette formålet.

Feilmarginen er stor, den er på hele fire år.

De betyr at flere ungdommer får fastsatt en alder på 18 år, uten at de er så gamle.

Men Norge kan da kalle dem voksne, og sende dem hjem.

De afghanske ungdommene følger med på hva som skjer i hjemlandet. De ser at jevnaldrende gutter lever i en farlig hverdag.

Det var også derfor de flyktet.

Mange av dem har brukt flere måneder for å komme fram til Norge. De trodde at de var trygge her.

Dessverre for dem valgte de feil land.

Norge er hjerteløs mot de afghanske ungdommene. De er blitt kasteballer, og kan vilkårlig bli sendt fra mottak til mottak.

Gøran Olsen som arbeider ved mottaket i Røsvik beskrev det godt i torsdagens avis.

Her stilte også de afghanske ungdommer opp. De har lært seg norsk og kan gjøre seg forstått både muntlig og skriftlig.

Nå kan de sette norske ord på sin fortvilelse.

Norge har plass til de afghanske ungdommene. Vi har ingen hast med å sende dem ut.

Bortsett fra noen politikere som vil vise handlekraft.

Vi tror historien vil dømme Norge hardt for sin ubarmhjertige behandling av ungdommene fra Afghanistan.

Men det hjelper ikke de livredde ungdommene som nå er på flukt fra norske myndigheter.