- Første arbeidsdag fikk jeg utdelt en pilatesball, og så skulle jeg gjøre den om til en stor falafel

MISVÆR/MALMÖ: Ingen hadde fortalt unge Marte fra Misvær at kunstner var noe man kunne bli. I dag jobber den voksne Marte med performance langt sør i Sverige.

- På min første arbeidsdag fikk jeg utlevert en pilatesball, og så skulle jeg gjøre den om til en stor falafel, ler Marte Edvarda Tidslevold (33).

At hun kan tjene penger på å jobbe med slike oppgaver, som gjør at hun får bruke den kreative siden i seg, har hun slett ikke noe imot.
- Det er gøy når man får litt uvanlige arbeidsoppgaver som man attpå til får betalt for.

Bygger kulisser

Misvær-kunstneren jobber som produksjonsassistent på Lillith performance-studio i Malmö, hvor hun er med på å lage storskala performance. Denne gangen samarbeider de med en amerikansk kunstner, og en av Martes oppgaver her er å bygge kulisser.

Vi møter henne i Urtehagen på Tofte, hvor foreldrene driver kafé. Her har hun jobbet hele sommeren med å servere møsbrømlefse til andre feriegjester. Når denne saken er på trykk, er hun imidlertid i full gang med performance-jobbing i Malmö igjen.
Saken fortsetter under bildet.

Atelierstipend

Det hele startet med at hun tok en bachelor ved Kunstakademiet i Trondheim, deretter en master på kunsthøgskolen i Umeå. Kunstneren har fra før folkehøgskole og kunstskole i Bergen.

- Hvordan endte du opp i Malmö?

- Etter studiene var det ikke noe alternativ å blir værende i Umeå. Så hadde jeg noen venner der som dro til Malmö. Det fristet med atelierstipend som gjorde det billig å bo. Det er nært andre storbyer som København og Oslo.

Savner fiskekaker

Nå har Marte Edvarda bodd i Malmö i fem år. Hun trives bra, men kjenner fortsatt på en liten rastløshet.

- Det har vært litt sånn «er det på tide å flytte»? Tror det er en vane som ligger i kroppen fra man har vært student og skole bestemte hvor man skulle flytte.

- Hva er bra med Sverige, og hva savner du?

- Ofte tenker jeg litt på at Sverige er veldig likt Norge, å være i Malmö er litt som å være i en annen by i Norge. Men de har selvfølgelig sine forskjeller. Svenskene er kanskje litt mer politisk korrekte. Og ja, jeg savner fiskekaker.

Levende by

Hun beskriver Malmö som en veldig trivelig by, til tross for alt som vises i media, blant annet om gjengoppgjør. Et levende sted med mye bra som skjer innen kulturlivet.
- Hvordan endte du opp som kunstner?

- Jeg har alltid likt å holde på med kreative ting, har vært nysgjerrig på det med å tegne og fått veldig mye ut av det. Gikk tegning, form og farge på videregående, men det var litt sånn, hva slags yrke kan man få ut av dette her.

Trosset tvilen

Hun visste at det var mulig å bli grafisk designer og illustratør.

- Men det er ingen som sier at man kan bli kunstner som yrke, sier Marte, som trosset tvilen og startet på folkehøgskole med kunstlinje.

- Jeg følte at det var det her jeg skulle holde på med, selv om jeg ikke visste på hvilken måte.

I tillegg til jobben ved studioet, som er prosjektbasert, holder Marte Edvarda på med sin egen kunst. Også performance og installasjon.

- Hvordan er det å jobbe med kunst på denne måten?

- Det er et vidt begrep, og det er det jeg syns er spennende. Det foregår gjerne sånn at jeg inviterer inn tilskueren, betrakteren, som deltaker. Jeg jobber mye med taktilitet, det å ta på ting. Det handler også mye om møtene mellom folk og de uskrevne sosiale reglene.

Spesielt portrett

Marte Edvarda var med på Nord-Norsken med en bildeutstilling som et resultat av en performance hun har gjort.

- Jeg inviterte deltakerne til å sitte ned med meg i en 15 minutter lang samtale. Jeg stiller personlige spørsmål om hvordan deltakeren ser på seg selv, og hvordan han eller hun ønsker å være. Mens vi snakker syr jeg et abstrakt portrett i form av ei maske basert på dette.
Saken fortsetter under bildet.

Foran seg har hun en haug med ulike tekstiler, hun velger farge, tekstur og form ut fra det den andre personen beskriver.

- Når vi er ferdig tar jeg et bilde av dem, med sitt portrett på seg, deretter får de maska med seg, sier Marte, som forklarer at samtalen på et vis blir værende i maska.

Taktilitet

Hun innrømmer at hun er spent foran slike møter, som er veldig direkte.

- Jeg får møte folk jeg ikke kjenner på et helt annet plan. Vi skipper småpraten og går rett inn på de personlige tingene.
Saken fortsetter under bildet.

- Hvordan vil du beskrive ditt eget arbeide?

- Taktilitet er et nøkkelord. Jeg syns det er spennende å gjennom kunsten kunne oppleve noe fysisk og å få delta gjennom en hendelse. Arbeidene mine er ofte avhengig av deltakelse fra publikum for at man skal kunne oppleve hele verket. Man kan se det som en motreaksjon mot den digitale verden. Å kunne kjenne på det som er her og nå.

Undervannsfilming

I sommer har Marte jobbet med å filme under vann ved hytta på Gjømmervatn. Mediet eller materialet kan endre seg alt ut fra hva prosjektet er.

- Det handler om at vannet gjør det umulig å ta på ting som jeg gjerne vil ta på. Store steiner på bunnen, som ligger der lokkende utilgjengelig.

- Hva inspirerer deg i arbeidet med kunsten?

- Møter med andre mennesker. For eksempel folk som går forbi veldig fort på gata. Og hytta ved Gjømmervatn. Jeg elsker landskapet, det setter fantasien min i gang.
Saken fortsetter under bildet.

Trygt, men smått

Marte Edvarda forteller om en trygg oppvekst hjemme i Misvær, med korps, svømming og slalåm. Trygt, men lite. Hun ønsket seg fort ut.

- Hvor viktig er røtter for deg?

- Jeg har i flere omganger tenkt å se for meg om jeg kan flytte tilbake til Misvær, tror jeg er litt redd for å prøve, redd for å føle meg innestengt og alene. Men jeg har jo familie i Misvær, og det er kjempefint å kunne være hjemme på sommeren.

- Fikse ting

- Hvis du skulle hatt en «vanlig» jobb, hva ville det vært?

- Jeg tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg hadde hatt en vanlig kontorjobb. Er veldig glad i bøker og var «skoleflink», men trives best med fysisk arbeid. Finsnekker kanskje, eller møbeltapetserer. Jeg er veldig glad i å løse problemer og fikse ting.

Det får hun også gjøre gjennom sommerjobben i Urtehagen på Tofte. I sommer har de hatt åpent fra etter Sankthans til uti august. Det har gått over all forventning.

- Det er fantastisk å være hjemme og tilbringe tid med familien, og samtidig få bidra med å jobbe.