Fornuft og følelser

Det er fem år siden det sist ble lagt ned en skole i Sørfold kommune. Det var Kvarv skole som stod i fokus den gangen, etter flere år i faresonen på grunn av få elever.

Da hadde innbyggerne fortsatt nedleggelsen av Hestvik skole i 2003 friskt i minnet.

Det var en tøff kamp da barnehagene på nordsida ble slått sammen for noen år siden. En kamp som skapte uro og splid mellom bygdene.

Ulike alternativer ble vurdert, og etter en periode med drift delvis i Mørsvik og i Elvkroken, endte det opp med at barnehagen ble lagt til Mørsvik.

Nå ser det totale elevtallet på nordsida ut til å gå nedover i årene framover.

Når det nå likevel skal tas en total gjennomgang av kommunens drift, er det ikke uventet at forslaget om skolenedleggelse kommer opp.

Rådmannens forslag skaper uro både nord og sør i kommunen. Gruppa som har arbeidet med å gå gjennom drifta, hadde foreslått å vurdere sammenslåing av ungdomstrinnene i Røsvik og Straumen fra skoleåret 2020/2021.

Dette har rådmannen valgt å framskynde til 2018/2019.

Straumen skole har nettopp fått en ansiktsløftning, men er det plass nok for elevene fra Røsvik der?

Røsvik skole er også oppgradert ved at de har fått et nytt tilbygg som er universelt utformet. Dette synes nesten bortkastet dersom elevene flyttes om få år.

På nordsida er nedleggelses-spøkelset enda nærmere enn i Røsvik.

Allerede fra høsten 2015 ønsker rådmannen å slå sammen skolene fordi elevtallet har blitt så lavt.

Foreløpig ser det ut til at det er Leirfjorden skole som har trukket det lengste strået, og at skolen i Mørsvik kan bli lagt ned.

Skolen i Mørsvik har til tider stått i fare på grunn av lavt elevtall, men de har klart å holde seg over det magiske tallet på seks elever, som er den grensen kommunen har forholdt seg til.

Nå viser prognosene at elevtallet kan komme helt ned i fem elever i skoleåret 2015/2016.

Det er mange følelser rundt skolenedleggelser, og det kan være vanskelig å tenke fornuftig for de som blir berørt.

Sett utenfra virker det naturlig og fornuftig å redusere antall skoler for å spare penger på drifta.

Sett innenfra er det så mange flere aspekter som betyr noe. Hvor bor det flest folk? Hvor bor barna? Hvor er det tilflytting?

Hvor ligger skolene i kretsen som de skal få elever fra? Hvordan blir skoleskyssen og hvordan er infrastrukturen?

Hvilken rolle spiller skolen i bygda? Og hvordan er det med næringsutvikling og muligheter for det i områdene som berøres?

Selv om skolen i Mørsvik ligger i et mer befolket område enn det Leirfjorden skole gjør, brukes begge skolene også utenfor skoletid til ulike arrangementer.

Det kan være til kafeer, forestillinger, korpsøvinger, møter, trening på treningsrom eller i basseng.

Det er ingen tvil om at skolene fungerer som møteplasser.

Da politikerne i formannskapet skulle behandle forslaget om hvordan skoler og barnehager skal organiseres framover, var de ikke klare til å ta noe valg.

Flere etterlyste tydeligere tall på besparelsene ved for eksempel å legge ned en av skolene. De følte heller ikke at de hadde fått diskutert saken skikkelig i partiene sine.

Jeg skulle gjerne vært flue på veggen i Arbeiderpartiets møter. Der har de representanter fra hele kommunen, også fra nordsida.

Det hører til sjeldenhetene at politikere bryter med partigruppa, og stemmer på noe annet. Diskusjonen tar de tydeligvis på forhånd. Hva som skjer nå, kan man bare vente spent på.

Fredag 17. oktober skal saken behandles i kommunestyret, og jeg ser fram til en debatt, som sikkert vil preges av både fornuft og følelser.