For min del kan rikspolitikerne holde seg hjemme

Det er rart med det, men at vi nå går inn i en tid med særdeles imøtekommende og lett tilgjengelige politisk engasjerte mennesker blir ingen overrasket over.

Valgkamp er og blir selve definisjonen på kjøpers marked, særlig når det drar seg til inn mot den store dagen i september. Men det skal godt gjøres å klage over det, særlig vi som jobber i denne bransjen du nå har valgt å lese i.

Det er nemlig ikke alltid det er like enkelt å få de gode svarene man er ute etter, og verre er det jo lenger opp i systemet du kommer.

Det er paradoksalt at de mest ærlige politikerne ofte er de som har minst erfaring. De som ikke nødvendigvis har lært seg å snakke som en politiker som ikke vil innrømme at det finnes bakdeler eller utfordringer med de ideene de måtte bringe til torgs.

Men du kan banne på at det første som skjer i en kommunevalgkamp, er at partikontorene i Oslo lager en plan om hvordan få flest mulig stortingspolitikere ut for å lytte og vise seg fram.

Mer enn det kan de ikke bidra med, om de ikke kommer til sin egen hjemkommune da. Da er det i hvert fall med et snev av legitimitet om hvor interessene ligger.

Ut over det er ikke politikerbesøk utenfra av noen særlig verdi, spør du meg. Jeg tror ikke at det kommer til å bli bygget E6 raskere mellom Megården og Mørsvikbotn uansett hvor mange ganger Listhaug og co kjører bobil igjennom de trange tunnelene.

Til det har de hatt for mange sjanser. Og det gjelder absolutt alle som har hatt en fot eller finger med i en regjeringskolleasjon eller samarbeidsavtale de siste 15 årene.

Alle vet dere kunne gjort noe, og ingenting har skjedd. Så vær ærlige om det, se framover og slutt å sende skylden fra og tilbake. Det har absolutt ingen virkning i det hele tatt, annet enn å vise forakt for de som faktisk har trodd på det som ble sagt.

Derfor er det ti ganger mer interessant å høre fra de som er lokalpolitikere i valgkampen. For det er de som er nødt til å stå for avgjørelsene lokalt, og som er nødt til å overbevise om at nettopp de fortjener vår stemme.

Faktum er at man automatisk kommer til å ha et større hjerte for hjemstedet enn hele nasjonen, og derfor er det de som har størst troverdighet inn mot et kommunevalg som det vi nå er på vei inn i.

Det er all grunn til å følge med i tida som kommer, og gjøre det man kan for å ta et valg som man kan stå inne for. Du kommer neppe til å finne et parti som du er helt enig med, men det er sånn livet er. Det er en endeløsrekke med kompromisser for å lykkes med å få det beste resultatet, og det gjelder i politikken også, enten vi liker det eller ei.

For demokratiets del er det ekstremt viktig at oppslutningen rundt valget er så stor som mulig. At vi alle tar vårt ansvar og deltar. Om så med en blank stemme. Jeg mener at en blank stemme kan være vel så viktig som en som har et navn på seg, fordi den er et tegn på både pliktfølelse og et bevisst valg tatt av en som kunne gjort en forskjell hos de andre.

Om man velger å stemme blankt, så sier man i det minste at man bryr seg om hvordan samfunnet skal styres, men ikke har greid å finne et parti som man kan stå inne for. Det skal respekteres.

Nå kan det bli mye informasjon i tida som kommer, så det er viktig å være kritisk og bevisst på det valget man skal ta. Så les programmene til partiene, og sørg for at de må svare for brutte løfter.

Det er aldri kjedelig å være med på å forme sitt eget samfunn. Selv om politikerne er i overkant på tilbudssiden i de neste fem ukene.