- Selvsagt må det koste mindre for drivstoff i distiktene

Det er urimelig at staten avgiftsbelegger drivstoff på samme måte i områder der bilen er et valg, som der bilen er en nødvendighet. Derfor er det på tide at Norge bør innføre geografisk differensierte drivstoffavgifter.

I store deler av distrikts-Norge finnes det knapt kollektivtransport. Bussen går kanskje noen få ganger om dagen, avstandene er store og toget finnes ikke. Bilen er ikke et gode man enkelt kan velge bort. Den er nødvendig for å komme seg på jobb, til legen, butikken eller barnas fritidsaktiviteter.

Likevel betaler bilisten i Beiarn, Saltdal, Fauske eller Sørfold de samme statlige avgiftene på bensin og diesel som bilisten i Oslo, hvor det finnes buss, trikk, T-bane og tog.

Vi har allerede akseptert prinsippet om geografisk forskjellsbehandling. Differensiert arbeidsgiveravgift skal gjøre det lettere å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i distriktene. Hvorfor skulle ikke det samme prinsippet kunne brukes på drivstoff?

Også under pandemien så vi at lik behandling ikke nødvendigvis var den beste behandlingen. Da det var knapphet på vaksiner, ble enkelte folketette områder på Østlandet prioritert fordi smittetrykket var høyere. Ressursene ble fordelt etter behov, ikke bare etter et prinsipp om at alle skulle få nøyaktig det samme.

Det samme bør gjelde her.

Der staten bruker milliarder på å gi innbyggerne gode alternativer til bilen, er det forståelig at avgiftssystemet skal bidra til å redusere bilbruken. Men det blir langt vanskeligere å forsvare den samme politikken der alternativene ikke finnes.En ordning med ulike avgiftssoner må naturligvis utredes. Men målet bør være klart: Jo dårligere kollektivtilbudet er og jo større avstandene er, desto lavere bør drivstoffavgiftene kunne være.

Hvis politikerne mener alvor med at det skal være mulig å bo og arbeide i hele Norge, må også avgiftspolitikken ta inn over seg at Norge er forskjellig.