Finner roen på rusletur med alpakka

I slutten av juli flyttet Harley (6), Storm (6) og Nicholas (10) fra Grønås til Bratteng-gården på Leivset.

- Vi var på utkikk etter alpakkaer da disse kom til salgs, forteller Inger Ellen.

Hun og mannen Ole var enige om å kjøpe dyrene, og vil gjerne ha flere etter hvert.

For en måned siden skrev hun på Facebook at de nå arrangerer alpakkavandring på Leivset.

- Man behøver ikke å være sprek eller dyrevant for å bli med, sier Orvin.

Hun ser for seg at de også kan ta alpakka-
ene med andre steder for å gå på tur.

Det var flere grunner til at ekteparet Orvin anskaffet seg alpakkaer.

- Vi har store eiendommer, og syntes det var interessant med beitedyr som også kan brukes til noe annet, sier hun.

I tillegg til at alpakkaene spiser det meste, og dermed kan hjelpe til med å holde kulturlandskapet nede, er de såpass lette at de er skånsomme mot underlaget.

- Jeg synes også det kunne vært artig med lokalprodusert garn, sier Inger Ellen, som selv strikker mye.

Neste sommer skal de leie inn noen som skal klippe dyrene, for det finnes visstnok egne alpakka-klippere som reiser rundt. For øvrig er det også et eget spinneri for alpakka-
ull i Norge.

Fra før av har ekteparet hund, hest og katt på gården, og tidligere har de hatt høns og kaniner.

- Har man en genuin interesse for dyr, så er det artig å bli kjent med nye. Alpakka er
fascinerende dyr, synes Inger Ellen.

På Leivset har de tre alpakka-guttene en egen innhegning, og eget rom i stallen der de kan gå inn og ut som de vil. De spiser høy og litt kraftfôr, og må ellers ha d-vitamin.

- Det er lettstelte dyr. Ute i gjerdet gjør de fra seg på én plass, forteller eieren.

I anledning reportasjen er Idun Gravem og Hege Midtsund med på tur for å teste alpakkavandring. De har begge erfaring med hest fra før, men aldri vært nær alpakka.

- Jeg har hørt at de var så godlynte at de ikke var noe å være redd for, sier Idun, og Hege slutter seg til det.

Dyrene har på seg grime og leietau, og lar seg kommandere med smatting når de skal gå og ”ptroo” når de skal stoppe.

Vi følger veien på Ytter-Leivset så langt den går. Normalt blåser det mer jo lengre ut man kommer, men denne desemberdagen er det påfallende vindstille. En gammel traktorvei tar oss over et jorde og forbi en gammel værbitt gård. Her oppe i åsene over Leivsetodden er det tettere med trær, og vi passerer et sted i skogen der dyrene har gjort fra seg tidligere. Dette husker de tydeligvis, for der skal alle tre gjøre fra seg i tur og
orden.

På rusleturen titter dyrene rundt seg.
Ansiktsuttrykkene røper at de er nysgjerrige men samtidig forsiktige. Ingen av dem gjør antydning til å løpe avgårde til tross for at eier Inger Ellen understreker at alpakkaer er fluktdyr.

Av og til stopper dyrene opp og noen ganger lager de en liten lyd. Kanskje merker de at det er andre dyr i skogen også?

Alpakka-guttene har noen morsomme ansiktsuttrykk, og det er ikke fritt for at journalistene lot seg sjarmere av både ansikt og krøllete pannelugg. Alpakkaulla sies å være verdens mest eksklusive ull, og med den pelsen disse gutta har, er det fristende å kjenne på den, men det er verken Harley, Storm eller Nicholas interessert i.

- De er ikke kosedyr. Man kan sammenlikne dem litt med en katt, de koser når de selv vil. Man føler seg nesten beæret når de kommer bort til en, sier Inger Ellen.

Alpakkaene liker å ha overblikk over situasjonen. Når de er inne, ligger de i døråpninga, og det er alltid en som holder vakt, selv om det er halm på gulvet lengre inn i rommet.

- Da de var ute på beite, la de seg øverst i bakken der det var god utsikt, forteller hun.

I nabogjerdet står det to hester, og de firbente kommer godt overens.

- Det hender at ponnien står sammen med alpakkaene, og det går fint.

Neste høst skal hun og mannen Ole delta på kurs om alpakka, og hun har også vært på studietur til en stor alpakkagård i Østfold.

- Ole tagger meg i alt han kommer over som har med alpakka å gjøre på Facebook, sier hun og ler.

Det er ingen tvil om at turen med de tre alpakka-guttene får oss i godt humør.

- Man går bare og smiler når man er sammen med dem, sier Inger Ellen.

- Det er ut med reinsdyr i jula heretter, nå er det alpakka som gjelder, slår Idun fast.

Vel tilbake på Bratteng-gården setter damene dyrene inn i innhegningen igjen. For å unngå at de sniker seg ut, er det laget skikkelig gjerde med både netting, planker oppe og nede, og strømtråd på toppen.

Det heter jo at gresset er grønnere på den andre siden, og ettersom det stemmer her, er det best å forsikre seg om at gutta holder seg inne i gjerdet.

Damene går inn i stallen for å hente litt kraftfôr til de firbente, og alle tre følger etter for å se hva som skjer. De aner nok at det er noe godt i vente, og er raskt på plass når Hege Midtsund bærer ut en kasse med kraftfôr oppi. Hun får til og med gi dem mat fra handa.

Idun og Hege godt fornøyd med sin første alpakkavandring.

- Dette var koselig og beroligende. Dyrene var ikke skumle, bare hyggelige. De egner seg godt for de som ikke er dyrevant, mener Idun.

- Jeg synes dette var helt supert. Det var beroligende å gå og tusle med dem, synes Hege.

I sommersesongen fra juni og utover, kommer paret til å ha dyrene mest i Festvåg, der de har overtatt gården etter Inger Ellen sine foreldre.

- Der leier vi ut til turister, så det vil bli et tilbud om alpakkavandring for dem også, forteller hun.

Dersom noen har lyst til å være med på
alpakkavandring, kan de kontakte henne på Facebook eller telefon 905 95 553.