Finner narkotika i løpet av sekunder

Det ligger mange hundre timers trening bak, sier hundenes eier, Robin Olsen (47). Han er vokst opp på Fauske etter at han og familien flyttet fra Lofoten da han var 14 år.

Han tok befalsutdanning og har vært i FN-tjeneste. I Forsvaret var han også. Etter det tok han lærerhøgskolen med fordyping i idrett. Idrettsbakgrunnen var håndball og fotball på Finneid. Så tok han luftkrigsskolen i Trondheim, og etter det Politihøgskolen.

- Jeg er vokst opp med hund. Vi hadde hund hjemme i alle år.

I Forsvaret fikk han et innblikk i hundens betydning for å finne narkotika. Han var med i Forsvarets narkotikagruppe på Bardufoss.

I Bodø fikk han en opplæringsstilling, en slags aspirantstilling i hundetjenesten. Men det er et trangt nåløye både eiere og hund må igjennom for å bli en hundefører med narkotikahund og redningshund.

Allerede etter noen uker blir hundene testet for om de har de grunnleggende egenskapene en politihund skal ha, ikke minst det mentale. Så blir det en ny test når hunden er cirka et år.

Robin Olsen har to hunder som er godkjent for narkotika og redning. Kaizer blir 13 år i oktober. Scott er 3,5 år og Kaizers barnebarn.

Og det er mange spesielle forhold hundene må trenes til å beherske. De må for eksempel godta å bli heist opp i et helikopter, de må beherske å jobbe for eksempel i et maskinrom eller andre steder der det er støy. De må evne å gjøre jobben i mørke.

- Alle hundene er ikke like flink til at, og under treningen tar man ofte ekstra tak i det de kan bli bedre på.

- Hva kreves av deg?

- Et godt samarbeid med hunden. Det handler om struktur, tålmodighet, evne til å lese hunden. Ikke minst min evne til å samarbeide med andre på leteaksjoner.

Å ha narkotika- og redningshund betyr å ta jobben med seg hjem. Robin har de med i bilen, og de er alltid med hjem. Som andre hunder, lekne, kosete og sover mye.

Robin Olsen bor i Bodø med samboer og to døtre på 11 og 9 år. Også resten av familien synes der er artig og spennende å ha så spesielle hunder i huset. Kanskje synes ikke alle det er like artig hvis alarmen går under et familieselskap, og Robin og hundene bare må rykke ut.

I politiet er Robin Olsen en del av hundetjenesten, men han jobber i ordensavdelingen, og er ordinær betjent. Han gjør ikke bare hundetjeneste, men én dag i uka er satt av til trening med hundene.

Kaizer og Scott er jaktlabradorer, og de er spesielt egnet til denne type oppdrag. Ikke bare narkotika. Det er de samme grunnleggende egenskaper som kreves for å finne veggdyr, sopp og kreft.

Treningen er det avgjørende. En helt ny hund kan gå rett forbi et kilo hasj, men de blir ledet inn til belønning når de finner det eieren ønsker de skal finne. Belønningen er som regel mulighet til å leke med en kong, en litt avlang gummiball.

Robin Olsen forteller om en jobb som kan være fysisk krevende.

- Det mest krevende er redningsaksjoner som går hele natta i regn og kaldt vær. Det kan være fysisk tungt. Noen ganger kan man gå opp til to mil i løpet av ei natt. Og man må ha hodet med seg. Legge opp systematisk søk, sier Robin Olsen.

Kaizer har mange kilo narkotikafunn på sin cv. Og selv om Robin har organisert både trening og opplæring, så gir han hunden hovedæren når de lykkes.

- Når vi ikke lykkes, er det som regel jeg som ødelegger. Rett og slett fordi hvis jeg blir for ivrig og utålmodig, så ødelegger jeg hundens selvstendighet. Hvis han har noe i nesen og blir avbrutt, kan han miste det.

Underveis til åtet får hunden et luktbilde. Da er det viktig at den ikke blir forstyrret i arbeidet.

- Hvis jeg gjør det, blir hunden etter hvert mindre selvstendig. Jeg må tvert imot stimulere selvstendigheten deres.

- Si litt om hver av hundene?

- Kaiser er den rolige. Han har mer rutine og tar ikke avgjørelser som koster mye energi. Scott er veldig mye motor, og mye motivasjon, men brenner av litt unødvendig krutt. Men når han kommer hjem er han en vanlig rolig familiehund.

- Jeg har en drømmejobb. Har jobbet her i 13 år, og vært godkjent i 10 år. Jeg opplever mye, og har hatt veldig mange varierte oppdrag med hunden. Jeg opplever det også veldig samfunnsnyttig og meningsfylt. Særlig når man finner folk etter leteaksjoner, men også når man finner store mengder narkotika.

Da får det heller være at han noen ganger blir vekket midt på eller at han plutselig må ut av sofakroken. De har vaktordninger og skille mellom jobb og fritid, men Robin er på allerten og vil gjerne bidra så sant han kan. Han synes jobben er et privilegium.

- Hva synes du om endringene på narkotikafeltet?

- Jeg er helt enig i at vi trenger en reform for de som sliter med rus. Rusmisbrukere har behov for hjelp, og ikke straff. Men dette bildet av politiet som jager rusmisbrukere, det er for unyansert. Noe annet ved mistanke om salg, men de årene jeg har jobbet med hund, har vi aldri hatt fokus på å jage rusmisbrukere. Samtidig er det viktig å avdekke ungdomsbruk, nettopp for å kunne gi dem hjelp. Det bekymrer meg at vi nå ikke i like stor grad klarer å avdekke barn og unges narkotikabruk. Og ute i gata møter vi stadig unge som tror at narkotika er blitt lov.

- Er duredd for at du og hundene skal bli arbeidsledige?

- Nei, for det første er jo narkotika fortsatt forbudt. For det andre er jo redningsarbeidet et stort og viktig arbeid. Ikke minst samarbeidet med 330-skvadronen.

I vinterhalvåret, ved fare for snøskred, må de kunne stille på flystasjonen i løpet av ti minutter.

- Andre type redningsoppdrag kan være å lete etter folk. Både de som ufrivillig er blitt borte og vi bistår også helsevesenet etter folk som av ulike årsaker er kommet bort. Andre eksempler der hundene er viktige, er når tyver stikker av fra åsted og promillekjørere som stikker til skogs, sier Robin Olsen.