Fikk gammel maske

BEIARN: For første gang skal Nordlandsmuseet markere Jul-Anders, og det på selve Andersmesse-dagen onsdag 30. november. Da er det ekstra stas at de har fått en original maske som de skal vise fram.

- Den er fra 1940-tallet, og gitt til Nordlandsmuseet av Sussi Gabrielsen i Beiarn. Masken er av saueskinn, slik de ofte var før, sier fortellerkonservator Eirin Edvardsen.

Lokal tradisjon

Jul-Anders var en skikk i Beiarn og Skjerstad, og holdes fortsatt i hevd av noen. Før i tiden var det helst ungdom og voksne som gikk Jul-Anders, men nå for tiden er det også barn, og skikken er blitt mer lik Halloween.

- Beiarn bygdetun er en del av Nordlandsmuseet, og vi synes dette er en ypperlig å ha et familiearrangement der. Vår oppgave er jo også å formidle lokale tradisjoner, forteller Eirin.

Ikke så skummelt

Edvardsen har gjort en del research på temaet tidligere også, og har skrevet en fortelling om «Jakob og Jul-Anders» som folk skal få høre.

- Før var Jul-Anders gjerne noe som skremte barn. Det kan man også høre på versene som ble sagt, og det at de brukte å springe etter barna. Så skummelt blir det ikke på vårt arrangement, forsikrer hun.

Lager masker

I tillegg til historiefortelling, skal det være maskeverksted på bygdetunet. Eirin og noen av kollegene har allerede laget masker som skal være til inspirasjon.

- Vi har brukt gjenbruksmaterialer og ting som likner på skinn, forklarer Linn Rebekka Åmo, formidler i Nordlandsmuseet.

Mens tradisjonen på Jul-Anders-dagen var å spise sauehode og -skanker, blir det i stedet Jul-Anders-boller med «snø» på for gjestene på museets arrangement.

Kan bli tradisjon

Nå er de spente på hvordan markeringen blir mottatt.

- Vi håper at det er mange som kommer. Det er spennende, siden det er første gangen vi arrangerer noe slikt, sier Åmo.

- Hvis det blir en suksess, kan det fort bli en tradisjon, tilføyer Eirin Edvardsen.

Fakta om skikken

Andersmessedagen var en dag hvor det var vanlig å ete mølje, sauehode og -skanker, og i riktig gamle dager ble det feiret Jul-Anders 30. november. I Beiarn og Misvær holder de visse deler av skikkene rundt dagen ved like.

Jul-Anders var på mange måter det vi i dag kan sammenligne med det å gå Halloween og julebukk. Fellestrekk her er utkledning og det å gå fra hus til hus hvor det forventes å få en godbit tilbake.

Lørvet og stygg

De som gikk Jul-Anders kunne gå alene, men det var mest vanlig å gå sammen flere. Da planla man hvilke gårder man skulle gå til, og fant fram hvilke klær man skulle bruke. Det viktigste var å ha ei maske til å ha foran ansiktet.

Masken skulle helst være laget av skinn, og i hullene til øynene satte man noe blankt i slik at man kunne se gjennom det. Det kunne for eksempel brukes to flaskebunner. Til utstyret hørte det også til horn og skjegg. Klærne skulle være lørvete og slitte, og se så fæle ut som mulig. I tillegg skulle de ha en lang stav i hånda.

Skremte med vers

Når det ble mørkt la de avgårde, og det kunne være omtrent i sekstiden, for da spiste folk kveldsmaten sin.

Når Jul-Anders-følget først kom, så oppførte de seg ganske pent. Når de ble sluppet inn hilste de på husfolket. Dette for å blidgjøre dem. Når husfolket spurte hvor de var fra, kunne de svare at de kom langveisfra. Da fikk de som regel et bein hver. Dersom husfolket ikke gjorde det sa de følgende regle:

«Får e ikkje kjøtt og kake, så ska e ongan dine take. Får e ikkje kjøtt og kringe, ska e om jula ringle»

Kilde: eventyr-orakelet.com