Feiret frigjøringen med åpen dag på Arsenalet

FAUSKE: Når en kommer gående opp mot porten blir man møtt av en av de blideste vaktene i området. Med godt humør som står til kontrast til været tar Nickolas Paulsen imot alle som vil besøke området. Han viser til hovedhuset, og forteller at det snart er ny omvisning.

– Gå inn hovedinngangen og gå et lite stykke inn gangen, så tar du til venstre. Der finner du kafeen hvor du kan kjøpe kaffe og kake, forteller han med et stort smil.

Historien

Først kommer man inn en lang korridor, et skilt viser hvor kafeen er. Inne i spisesalen som er gjort til kafè for anledningen sitter en gjeng som er klar for omvisning. Knut Bertheussen er guide for dagen, med stor innlevelse forteller han om historien til Klungset leir.

– Den ble oppført 42/43 av organisasjon Todt som var en paramilitær organisasjon, som da leide inn lokale og tyske entreprenører, forteller Bertheussen.

– Den hadde sykehusfunksjon, og var bygget for å behandle de sovjetiske krigsfangene som jobbet med Polarbanen, forsetter han.

Leiren hadde kapasitet på 200 sengeplasser, med en polsk sjefslege som gjorde sitt beste for pasientene sine. Anlegget sto klart i 1944 og kort tid etter frigjøringen av Norge rykket det svenske Røde Kors inn og tokk over driften.

Der hjalp de, etter beste evne, de sovjetiske krigsfangene sånn at de var på beina igjen til at de kunne bli sendt hjem. I august 1945 reiste de overlevende fra Finneid til Murmansk med MY «Stella Polaris».

– 30 tonn med materiell ble fløyet fra Luleå for å hjelpe de overlevende fangene. Dessverre var det en del som dødde under behandling, særlig under vasking, opplyser Bertheussen.

Kalde krigen

Etter at den svenske Røde Kors hadde trukket seg ut ble anlegget overført til Direktoratet for Fiendtlig Eiendom. Men ingenting skjedde, bortsett fra at det ble gjort en del tyverier. I 1952 kjøpte Forsvaret området fra NSB for 150.000 kroner, og leiren ble da til Arsenalet.

– Her var det lager på medisinsk utsyr, kjøretøy og våpen. På det meste var det et personell på 120 personer, men vanligvis plass mellom 30-40 personer, informere han videre.

– Da de skulle sett opp gjerde som et sikkerhetstiltak i 54’ gjorde de det feil. Knekken med piggtråder på toppen pekte innover, istedenfor utover. Så hvem som helst kunne komme seg inn, men var vanskelig å komme seg ut, sier en lattermild Bertheussen.

Etter Berlinmurens fall i 89’ ble Arsenalet lagt ned, og Heimevernet tok over driften frem til 2007. Leiren ble da kjøpt av Hans Skatvik, sønnen Emil Skatvik og kompisen Raymond Olsen i 2012, og i 2015 ble leiren fredet av Riksantikvaren. Hans gikk bort i 2015, så i dag er det Emil og Raymond som styrer restaureringen av leiren.

Restaurering

Det jobbes iherdig med å få de gjenværende byggene til å se ut som de gjorde under krigen. Men det bæres preg av at både Forsvaret og Heimevernet har vært til stede. Det er en lett blanding av originale bygningsmateriale og det som har kommet i ettertid.

Det er fjernet en del piper fra taket på hovedhuset, som følge av det nye ståltaket.

– Nå er det elektrisk oppvarming og moderne ventilasjonsanlegg som bidrar til å holde det tørt. Før var det vedovn inne på hvert rom omtrent, sier Bertheussen mens han viser gruppen rundt i kjelleranlegget.

Tarjeis butikk

Mens gruppen vandrer etter Bertheussen i kjelleranlegget, så blir alle overrasket av at det er en liten butikk. Tarjei Sivertsen har rigget til noen av rommene, hvor han selger litt av hvert. Her kan du kjøpe gamle HV uniformer, heldrakter som kan brukes ved gassangrep og annet militært utsyr.

Isolatet

Oppe på bakkenivå vandrer gruppen opp til det, snart, ferdigrestaurerte isolatet. Der har de laget til utstillinger med tema i hvert rom. Det ene var dedikert til tegningene til ukrainske Dimitri, som hadde dokumentert det han opplevde i fangenskap.

Bygget var satt opp som et isolat for de aller sykeste fangene. Det var et monter som viste noe av de medisinske redskapene som fantes på Klungset.

Mer enn bare en hobby

Ute på plassen står Emil Skatvik og Raymond Olsen og prater med nysgjerrige besøkende. En av de spør om det er tenkt å lage bibliotek.

– Ja det er det, vi har en del bøker og tekster vi ikke har gått igjennom enda. Men vi tar gjerne imot donasjoner vis folk har noe lignende, svarer Skatvik.

Mye av fritiden til Olsen og Skatvik går til å få alt på plass, og i stand. Det gjelder ikke bare byggene, men også kjøretøyene. Fordelt på to bygg finner vi både garasje og verksted. Det er heller ikke mangel på kjøretøy; beltebil, motorsykler og større militære kjøretøy for å nevne noe. I verkstedet er det påbegynte prosjekter; to Opel veteranbiler og en Diamond beregningsbil.

– Noen av bildele er donerte. Etter hvert som folk har blitt oppmerksom på hva vi gjør, så har vi fått mer, sier Skatvik entusiastisk.

Vil starte venneforening

Blant de som er med på omvisningen går diskusjonen frem og tilbake. Konklusjonen er å starte opp en venneforening. Ønske om å støtte opp om arbeidet til Skatvik og Olsen er stor, men på en mer frivillig basis.

– Vi håper på å kunne ha oppstartsmøte i slutten av juni, sier Stig Holmstrøm.

Det er ikke første gang Holmstrøm har luftet ideen om å opprette en venneforening for Arsenalet.

– Jeg hadde egentlig lovet å gjøre det under besøket fra Riksantikvaren i 2015, forsetter Holmstrøm.

Er interessen stor nok, så kan det få fart på planene om å ha mer åpent for gjester. Medlemmer kan møtes til en kopp kaffe eller to, og kommer det noen nysgjerrige personer så kan de ha omvisning for dem.