Store summer brukt på skolebygg uten elever har gitt Fauske kommune nominasjon til Sløseriprisen 2016. Foto: Espen Johansen
Store summer brukt på skolebygg uten elever har gitt Fauske kommune nominasjon til Sløseriprisen 2016.

Fauske nominert til Sløseriprisen

20 millioner kroner til skolebygg uten elever har gitt nominasjon i konkurransen ingen har lyst til å vinne.

Publisert Sist oppdatert

FAUSKE: Er Fauske kommunes tomme skolebygg det verste eksempelet på offentlig sløseri i 2016?

Spørsmålet er det Nettavisen som stiller.

En jury sammensatt av representanter valgt ut av Skattebetalerforeningen og Nettavisen har nominert fem kandidater til Sløseriprisen 2016. Prisen tildeles verste eksempel på sløseri i det offentlige i året som gikk.

Tirsdag presenterte de den første kandidaten: Det tomme skolebygget i Fauske.

De andre kandidatene kommer fortløpende fram til og med 14. april og «vinneren» kåres gjennom en avstemning på Nettavisen.

Nettavisen forklarer, til sine lesere som ikke kjenner saken, at i 2012 gikk Fauske kommunestyre inn for å endre skolestrukturen i kommunen fra seks til fire grunnskoler, men at da det nye tilbygget sto ferdig på skolen på Finneid, til 20 millioner og på 400 kvadratmeter, hadde kommunen plutselig ingen elever å fylle det med.

I løpet av sommerferien hadde nemlig det nye kommunestyret omgjort vedtaket om nedleggelse av de to grendeskolene og opprettholdt dagens skolestruktur.
– Her er det altså to kommunestyrer som har tenkt ulikt rundt skolestruktur. Jeg synes at dette er et typisk eksempel på kortsiktig tenkning av de folkevalgte som gjør at det blir veldig dyrt på sikt, sier Hallgeir Kvadsheim (kjent fra blant annet Luksusfellen på TV3), som altså er medlem i juryen for Sløseriprisen.

Kvadsheim mener dette er et godt eksempel på et større problem i Kommune-Norge, nemlig rivalisering mellom forskjellige deler av kommuner.
– Hver bygd kjemper for sine saker, og glemmer helheten. Dette kjenner jeg fra min egen hjemkommune, Hå, også, sier Kvadsheim til Nettavisen.

Det nye tilbygget sto helt tomt ut 2016. I februar i år ble et av rommene i bygget gjort om til et såkalt Newton-rom, som kommunen tidligere hadde i et leid lokale.

Ordfører Jørn Stene, som representerer Felleslista i Fauske, sier at de for tiden arbeider med å fylle resten av bygget.

– Newton-rommet måtte vi tidligere leie. Gjennom dette vedtaket har vi klart å beholde grendeskolene i lokalmiljøet og samtidig komme ut av leide lokaler til egne lokaler. Nå satser vi på å få kulturskolen inn i bygget, sier Stene til Nettavisen.

Han mener det ikke kan være snakk om sløsing.
– Felleslista fikk 41 prosent av stemme ved kommunevalget og det er stor oppslutning for å beholde skolestrukturen. På sikt vil vi klare å fylle resten av bygget med kommunal virksomhet, sier Stene.

Andreas Vestvann Johnsen (Ap) kaller saken «et politisk vedtak som trosser fornuften».
Man hadde avtalt en ny skolestruktur som skulle tre i kraft, og etter at sommerferien var i gang, så gikk man tilbake på vedtaket. Samtidig forverrer dette en allerede anstrengt kommuneøkonomi. Dette er penger som kunne vært brukt til andre ting, sier han til Nettavisen.

Overfor Saltenposten utdyper han:

IKKE GJEVT. Andreas Vestvann Johnsen sier at nominasjonen er en oppmerksomhet Fauske kommune kunne klart seg uten, og tror ikke kommunen er et enestående tilfelle. – Jeg tror mange kunne vært nominert her. Jeg synes vi er gode på veldig mye i Fauske kommune, sier han. Foto: Ina Sand Solli
IKKE GJEVT. Andreas Vestvann Johnsen sier at nominasjonen er en oppmerksomhet Fauske kommune kunne klart seg uten, og tror ikke kommunen er et enestående tilfelle. – Jeg tror mange kunne vært nominert her. Jeg synes vi er gode på veldig mye i Fauske kommune, sier han.

– Finneid skole er utrolig flott til skolebruk. Den har nærhet til naturen og er godt utstyrt. Det er et flott sted for for eksempel 1.-4. klasse. Når man ser på Hauan-skola og den stand den er i må man enten renovere omfattende eller bygge nytt i nær framtid. Da er det dumt å få andre ting inn på Finneid og bygge om til andre formål der, sier han.

– Er det flaut for Fauske å være nominert?

– Nja, hva skal man si. Det er en oppmerksomhet vi kunne vært uten. Det er kanskje en indikasjon på at når det er uenighet på politiske områder og man ønsker strukturendringer som skal gi besparelser, så sitter man av og til igjen med enda dårligere løsninger – for eksempel med fordelingen av lærerressurser, sier han.

Johnsen tror ikke Fauske er verken unike eller verst i klassen.

– Denne prisen tror jeg mange kunne vært nominert til. Det er synd at vi blir dratt fram som en av verstingene. Jeg er opptatt av framsnakking av Fauske, en plass jeg ønsker alt vel og vil skal være på sitt beste og få ut maks av de forutsetninger man har. Og det synes jeg vi klarer på veldig mange områder, sier Andreas Vestvann Johnsen.

Powered by Labrador CMS