Fauske i mine hender

Den italienske forfatteren og filosofen Machiavelli sa en gang at å ha makt var det samme som å misbruke den.

Jeg tenker at det er en ganske bombastisk måte å se på ting på, mens jeg krysser over E6 og spaserer i finværet opp mot administrasjonsbygget til Fauske kommune.

Men det er ikke fritt for at jeg tenker litt over ordene hans, for i dag er det jeg som bestemmer.

Gjennom hodet går alle mine smått fantastiske ideer til hvordan Fauske kan bli bedre. Pølsefest hver fredag? Toppløs torsdag i alle kommunale etater? Eller kanskje vi burde bruke en million eller to på å bygge verdens største kvikksølvtermometer midt på torget?

Forslagene er mange og gode, men jeg innser at selv ikke en journalist kan snu verden opp ned på én dag.

Jeg har vært i disse gangene ved mange anledninger, men jeg har aldri blitt møtt med ordene: «God morgen, herr ordfører».

Jeg kan ikke annet enn å smile, det er først nå det begynner å gå opp for meg hva i alle dager jeg skal gi meg ut på.

I andre etasje ligger kontoret som de fleste med politiske ambisjoner i kommunen ønsker å kalle sitt eget.

De siste fire årene har Siv Anita Johnsen Brekke vært den øverste politiske lederen for Fauske, og er inne i en hektisk valgkamp for å bli gjenvalgt som ordfører.

Men det er ikke verre enn at hun gjerne tar imot besøk og muligens litt avlastning fra meg.

- Så hyggelig, stig på, sier hun mens jeg haster inn fra gangen.

- Her er døra som regel alltid åpen. Om den er stengt, da betyr det at jeg vil være i fred, men det skjer ikke så ofte. Men det var bra du kom, jeg sliter med litt vond rygg, så da kan du jo ta over, sier hun med et smil som avslører spøken på langt hold.

Jeg får innta sjefsstolen, og vi snakker litt løst og fast hva jobben egentlig innebærer. Jeg var sikker på at ordføreren var omgitt av flere av sine kolleger innen politikk, men her er det ingen å se.

- De andre som er med i kommunestyret har andre jobber, så det er ganske ensomt sånn sett. Men det er en veldig bra stab som jobber her i administrasjonen, så det er mange kolleger ellers, sier Siv Anita.

- Opposisjonen har også sitt eget kontor her, men det er ikke noe som brukes på heltid, for å si det sånn.

Akkurat da stikker én av de som Siv Anita har en jevnlig kontakt med hodet inn døra.

- God dag, ordfører, sier gruppeleder Ottar Skjellhaug i Arbeiderpartiet til Siv Anita, men hun henviser han bare videre til meg.

- Ahh, det er sånn å forstå, da må vi vel bare komme oss i gang, sier han og legger fram dagens gjøremål.

Vi drar i jordskifteretten, i en sak som kommunen har gående. Det er bare som observatører jeg, og hun som er Fauskes egentlige ordfører, er med.

Men dette er typiske oppgaver for en ordfører. Det handler om å være til stede, og å få med seg de viktige sakene personlig.

For Fauskes ordfører de siste fire årene har det vært en bratt læringskurve. Før Siv Anita havnet toppledelsen i kommunen, var hun ikke den som var mest i fokus.

- Jeg har vært med i politikken mange år, men ikke vært den som har vært oppe på talerstolen hele tiden, eller i media for å prosedere saker. Men det fikk man til gangs etter hvert, sier hun på vei til lunsjen.

Den sittende posisjonen på Fauske har levd med mye kritikk mot seg. Den aller største saken de la ut på var å endre skolestrukturen. Med bygging av ny skole på Vestmyra og nedleggelse av nærskolene, ble det bråk.

Mye bråk.

- Det er kanskje det aller verste, det at folk ikke skjønner det store bildet. Men alt vi har gjort er en del av en stor plan. Både skolen, kulturhuset og sentrumspakken er en del av det, og om man endrer premissene, vil det være problematisk for den vellykkede gjennomføringen av dem, sier Siv Anita.

Det er lett å skjønne her og nå at dette er noe som betyr mye. Ordføreren må se litt opp i lufta etter å ha lest et innlegg på Facebook.

Hun svelger og smiler mens øynene blir blanke.

- Beklager, men det er så fint å endelig lese saker som denne, sier hun og viser fram et innlegg som skryter den nye fontenen nedenfor kaia opp i skyene. Jeg håper at folk får med seg alt som gjøres for at Fauske skal bli et finere sentrum i kommunen.

- Tror du at du får muligheten til å åpne kulturhus og ny skole når alt er på plass?

- Jeg håper virkelig det. Men det er den politiske realiteten at det er valg nå, og vi får se. Skulle det bli noen andre som skal styre, så lever vi med det. Men jeg har fryktelig lyst til å få fullføre det vi har begynt på, det er sikkert, sier Siv Anita.

Vel tilbake på kontoret får jeg prøve det som bare kan kalles det aller helligste. Opp av en stresskoffert kommer det flotte ordførerkjedet til Fauske.

Det veier ganske mye, og det skal bæres med en viss form for andektighet. Jeg tviler på at en t-skjorte med KISS-motiv er godkjent til å bruke under.

Men er man rocker innerst inne, så er man det.

En ordførers hverdag består av mange møter, både med stab og mange andre funksjoner. Som fungerende ordfører for en dag, får jeg muligheten til å bli med på starten av et av de viktigste, nemlig forberedelsene til pressekonferansen om det nye all-aktivitetshuset i sentrum.

Det vil si, jeg får se hvem som er der og de orienterer litt om hvordan de skal jobbe, mer enn det er strengt hemmelig. Ingen får ha på seg mobiltelefon engang i dette møtet, så til tross for min nyvunne status, må jeg på gangen.

Men jeg nekter å dra fra Fauske kommune uten å sette et lite snev av eget preg på den. Så jeg bestemmer meg for å la pølsefest være pølsefest, og heller konsentrere meg om HMS.

Min siste oppgave som ordfører for en dag, er å foreta et heller diktatorisk vedtak. Men jeg fikk det stemplet og godkjent, så da regner jeg det som offentlig.

«Jeg, ordfører Helge Simonsen, befaler herved hver torsdag til gi-en-bamseklem-til-en-kollega-dagen.»

Det er noe de bør klare å følge, uansett hvem som sitter i sjefsstolen om en måneds tid.

Jeg er bare veldig glad for et det finnes dem som bruker all sin tid, morgen som kveld, på fellesskapets beste.