Fant roen i et kunstnerhus

SALTDAL: - Det var aldri i mine tanker at jeg skulle bo her.

Det sier Rigmor Rusaanes (61) som har funnet roen i hjembygda, i et rødt hus fra 1932.

Blikket glir over grønt landskap utenfor det store kjøkkenvinduet. På den sirlig vevde duken står to rykende kaffekopper.

Men bak den nostalgiske overflata er det hektisk aktivitet.

Kort arbeidsvei

Et elektronisk varsel fra Ipaden bryter stillheten. Rigmor unnskylder seg og sjekker eposten.

Den er fra forlaget hun jobber for. Fra sitt hjemmekoselige kontor på loftet sitter Rigmor og redigerer boksider som skal bli til lærebøker i jus og pedagogikk. Hun syns hun har det som plommen i egget.

- Jeg kan bare gå gjennom badet og inn på kontoret om morgenen. Og jeg trenger ikke å kle på meg og gå ut og måke snø på vinteren. Det er et liv i luksus, sier Rigmor med øyne som smiler.

Kunstnerhuset

For fem år siden ble hun eier av huset, som har tilhørt kunstneren Gerdt Rusaanes. Han var Rigmor sin «gammelonkel».

Maleriene til Gerdt henger fortsatt på veggene og preger stemningen i huset. Flere av dem er portretter av ulike personer i bygda.

Også det elegante møblementet har stått her siden 1930-tallet, da huset ble bygd. Ikke overraskende produsert ved Rusaanes Snekkerifabrik, som bedriften het.

Kvalitetsmøbler

Det var Rigmors oldefar, Kristen O. Rusaanes, som startet opp fabrikken i 1887. Her jobbet folk med solide kunnskaper og internasjonal utdannelse i faget. Kvalitetsmøblene fra Saltdal ble etter hvert viden kjent.

Kunstnerspiren Gerdt, som gikk på kunstskole i Seattle, og som også hadde studert ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, ble kalt hjem for å jobbe på fabrikken.

Opprinnelig stil

Han ble boende i dette huset, sammen med kona Ingrid. Kjøkkengardinene, som Rigmor har sydd om av gammelt lin-sengetøy, har initialene G&I R.

- Det er fint å sitte her i huset hvor Gerdt og Ingrid har bodd, syns Rigmor.

Hun har vært nøye med å ta vare på den opprinnelige stilen i huset.

Da hun kjøpte huset, var det i eie Gerdt og Ingrids datter, Gunvor Gjessing, mangeårig Aftenposten-journalist. Det ser ut til at den travle deadline-energien er noe som sitter i veggene her.

Forlagsvirksomhet

Selv vokste Rigmor opp i Tømmerdal, som den midterste av en søskenflokk på fem. Hun minnes grønne somre med små kalver og lam løpende omkring.

- Det var fabelaktig. Men jeg var glad da jeg slapp slåtta, husker hun.

Før hun slo seg ned på Russånes, bodde Rigmor i Lofoten og drev firmaet derfra.

Forlagsvirksomheten var noe hun tilfeldig hadde kommet over mens hun bodde noen år i Oslo.

Husflidsdame

Før det igjen var det husflid som var det store. Hun kan huske at hun pleide å synes synd på de som jobbet på kontor.

- Jeg har alltid vært opptatt av husflid. Det var det eneste som sto i hodet på meg.

I flere år jobbet hun som distriktskonsulent i husflid i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal med kontor i Trondheim. Så satt hun plutselig der en dag, med både småbruk og hjemmekontor, i Lofoten.

Førsteprioritet

- Hva var det som trakk deg tilbake hit?

- Da mamma ble syk, ville jeg hjem for å ta meg av henne. Det er mamma som er min førsteprioritet, i tillegg til jobben min.

Rigmor unnskylder igjen, hun må opp på kontoret og snakke i telefonen. Der oppe på pc-en ligger hundrevis av boksider og venter på å bli redigert. Så skal de sendes over til forlaget.

Styrer dagene

Fra 1998 og fram til nå har hun klargjort rundt 1.700 fag- og lærebøker. Det er travlest før semesterstarten ved universitetene.

Hun føler seg heldig som kan leve slik; i hjemlige trakter på ute landsbygda, med en stabil jobb som hun kan gå til hver dag. Det er ikke mange skrittene. Og dagene styrer hun selv. Det krever selvdisiplin, men gir også større frihet.

- Nå har jeg det helt perfekt, sier Rigmor Rusaanes.