- Etter hvert kom oppdrettsanleggene, men vi var her først

- Jeg har bodd her i alle mine dager og over tid har vi fått industri tett innpå oss, sier Per Ole Olsen.
Han og kona Eva er blant de nærmeste naboene til oppdrettsanlegget som Edelfarm har ved Øksengård. Etter noen år lengre opp i bygda flyttet de to tilbake til Per Ole Olsens hjemtrakter i 1980.
- Vi flyttet fordi det har en verdi for oss å bo ved havet. Etter hvert kom oppdrettsanleggene, men vi var her først, sier Eva Olsen.

Etter hvert som årene har gått og oppdrettsnæringen har vokst i omfang, mener ekteparet at idyllen er iferd med å ødelegges fullstendig.

Derfor var det med stor spenning de to fulgte forrige ukes kommunestyremøte i Saltdal, der ny kommunedelplan for Skjerstadfjorden ble behandlet.
Mens store områder som tidligere har vært avsatt til oppdrett i ytre deler av fjorden er fjernet, legges det i Saltdal kommune opp til at arealer tiltenkt fortøyninger for oppdrettsnæringen får betraktelig større plass.
Om planen går gjennom vil sju kvadratkilometer være avsatt til Norges nest største eksportnæring. Det er mer enn det dobbelte av hva de disponerer idag, ifølge arealregnskapet til kommunen.

I kommunestyret ble det ingen diskusjon om de prinsipielle sidene ved at store havområder settes av til enkeltaktører. Politikerne var opptatt av miljøtilstanden til fjorden, og å få mer kunnskap om hva som er fornuftig med tanke på framtidig utnyttelse av alle ressursene.
- Det gjelder å være føre-var med tanke på smitte, lakselus, rømming og algeoppblomstring som er en utfordring for næringen. På kort sikt vil det være i alles interesse om det settes et 0-utslippsmål, sa Kim Mietinen (Sp) fra talerstolen.
Nå blir det en utsettelse i saken etter at Senterpartiet sammen med Saltdalslista, Arbeiderpartiet og KrF fikk flertall for et forslag om å skaffe seg mer kunnskap om konsekvensene av mer oppdrett.

Selv om det er kommunen som gir næringen tilgang til arealer, er det Fiskeridirektoratet som bestemmer hvor mye fisk selskapene kan produsere.
Fylkesmannen setter grensen for maks antall tonn fisk på de arealene kommunene har avsatt.

Før kommunestyremøtet uttalte han til Saltenposten at framdriften med nye lukkede merdesystemer kan bli kraftig forsinket om ikke næringen får større arealer.

- Bedriftene har mulighet til å øke produksjonen mot betaling hvert andre år, under forutsetningen av at det er gode miljøforhold der produksjonen skal foregå. Dette er uavhengig av ny eller gammel arealplan, sier Hagen.

Saksbehandler Frode Tjønn i kommunen sa i sitt saksframlegg at de mener det i stor grad er tatt hensyn til fiske- og fritidsinteresser i de nye planene.
Fra før er også større deler av de nye arealene i planen allerede i bruk av næringen.
- Edelfarm bruker i dag arealer på dispensasjon fra den gamle planen, og den nye planen vil gjøre at det blir samsvar mellom plan og virkelighet, sier Hagen.

Ronny Sortland i Frp var blant dem som tok til orde for å vedta planen, og poengterte at det ikke er kommunestyret som bestemmer hvor stor produksjonen kan være.
- Uansett vedtak kan næringen doble sin produksjon om de ønsker, men heldigvis har vi to lokale aktører i fjorden som er bevisst sitt ansvar og jobber ut fra et mål om å ha en økologisk drift, sier Sortland.

Den interkommunale planen for Skjerstadfjorden er allerede vedtatt i Bodø og Fauske kommuner, og i Fauske var vedtaket enstemmig. Målet med en felles plan er å ha en helhetlig forvaltning av fjorden.
- Jeg synes det er positivt at kommunen ønsker mer kunnskap om det vi jobber med lokalt i Salten, og i det ligger det også at man får opp kunnskapen om de rollene de ulike myndighetene har. Drifta er strengt regulert, men i liten grad gjennom kommunen, sier Asbjørn Hagen.
I høringsinnspillene fra konsernet er de tydelig på at det er viktig å ta hensyn både til miljø og andre interesser i fjorden.
- Vi har prøvd å unngå konfliktområder i våre innspill. Blant annet har vi oppfordret kommunene til å samlet sett redusere areal til oppdrett i Skjerstadfjorden, og ta hensyn til områder der det drives reketråling, sier Hagen.

Hagen i Salten Aqua nevner derimot spesielt fritidsfiskerlagets innspill er tatt hensyn til, og er derfor overrasket over kritikken. Kommunens saksbehandler deler Hagens syn.

Saltdalsfjorden fritidsfiskerlag sa i forkant av kommunestyremøtet at det ikke var tatt tilstrekkelig hensyn til fiskere og fritidsfiskere i den nye arealplanen. Fritidsfiskerlaget uttalte også at de ikke kjøper argumentene oppdrettsselskapene framfører for å få nye arealer.
- Etter et samarbeidsmøte med Salten Aqua ble det lagt til rette for større fiskeområder på Vikbukta og utenfor Skipmannvika - Helligvika. Utenfor Tangodden ble korrigeringene svært små. Selv med nevnte justeringer i planen vil arealbruken til oppdrettsnæringa, redusere fiskere og fritidsfiskeres mulighet til å bruke fjorden, sier Ole Henrik Vik.

– I Vik reduserte vi områdene til akvakultur mer enn det vi oppfattet at Salten Aqua og fritidsfiskerlaget var enig om, sier Frode Tjønn i kommunens planavdeling.

Fritidsfiskerlaget er fornøyd med at planen ble utsatt.

– Det er bra og betyr at de må få i gang miljøundersøkelser som vi har jobbet med i tre år allerede, sier Rolv Sigurdsen i fritidsfiskerlaget.

Salten Aqua har sagt seg villig til å finansiere halvparten av et treårig miljøovervåkningsprosjekt som nå er i gang, men kommunene rundt fjorden har så langt ikke vært villig til å bidra.

Om de tre kommunene skal ta halve prislappen sammen over tre år, utgjør det litt over 80.000 kroner per kommune per år.
– Det er ikke rare summen, og vi mener at alle de tre kommunene må være med. Foreløpig har vi fått beskjed om at Saltdal ikke har funnet noen midler til dette, sier Sigurdsen.
Selv om oppdrettsnæringens produksjonsvolum ikke styres direkte av arealene kommunen skulle vurdere, mener Sigurdsen kommunestyret gjør rett i å ta opp også de spørsmålene i sitt utsettelsesvedtak.
– Det er kun i form av arealtilgang kommunen kan være med på å styre dette. Vi mener det er åpenbart at ønsket om større arealer har en sammenheng med ønsket om å øke produksjonen, før nødvendig kunnskap er på plass, sier Sigurdsen i fritidsfiskerlaget.

I høringsinnspillet fra Salten Aqua kommer det fram at selskapet ser at det mulighet for “noe produksjonsøkning” på eksisterende anlegg. Selskapene ser for seg en kvalitativ vekst i form av miljøvennlig produksjon, som gir bedre pris for fisken i flere markeder.
En framtidig god arealplanlegging vil gjøre det mulig å opprettholde den miljøvennlige produksjonen, står det i høringsuttalelsen.
Flere av naboene til anlegget er bekymret for forurensing, til tross for at de målingene som er gjort av bunnforhold og vann, viser at situasjon er “meget god” eller “god” i hele fjorden. Salten Aqua ønsker ikke å komme med noe konkrete anslag på hvor mange tonn spill-fór og avføring fra fisken de slipper ut.
– Det kan gjøres teoretiske beregninger på antall tonn, men det er målbar påvirkning på miljøet i fjorden som har betydning. Prøvetaking av bunnforhold og vannkvalitet etter produksjon, er pålagt av myndighetene, sier Hagen.

Skulle resultatene av prøvene vise seg å være dårlige, kreves det lengre brakklegging og nye undersøkelser.
Ifølge Hagen i Salten Aqua gjør selskapene også en rekke andre ikke pålagte undersøkelser.

Det er lusetall som bestemmer hvor næringen får lov til å øke sin produksjon, og i Nordland er lusetallene så lave at det er mulig å søke om seks prosent økning av produksjonen annet hvert år.

Edelfarm kjøpte i 2016 retten til å produsere 604 tonn ekstra på sine anlegg for 149 millioner kroner. Beløpet gikk inn til havbruksfondet som utbetaler midlene til kommunene og Fylkeskommunen. Hvor stor økningen kan bli framover kan ikke Hagen svare konkret på.
– Det er en vurdering hver enkelt bedrift må ta fra år til år. Vi ønsker økt verdiskapning, men det behøver ikke nødvendigvis være i form av flere tonn fisk i havet, sier Hagen.

Per Ole og Eva Olsen mener at lukkede anlegg med rensing av utslipp er veien å gå. De er glade for at vedtaket om ny plan for Skjerstadfjorden ble utsatt.
Ekteparet Olsen var med på å samle inn 313 underskrifter fra folk som bor rundt fjorden, som er imot utvidelse av næringens arealer. Det står nevnt i saksframlegget, men var ikke et tema verken i formannskapet eller kommunestyret.

– Jeg syns det er respektløst å ikke engang diskutere de mange underskriftene. Det er en overkjøring av lokalbefolkningen, sier Eva Olsen.
Salten Aqua kjenner seg ikke igjen i at lokalbefolkningen ikke har blitt hørt.
– Kommunene har gjennomført omfattende kartlegginger og hatt informasjonsmøter og høringsrunder det siste året, sier Hagen.
Til tross for at lokalbefolkningens bekymringer ikke var konkret diskutert i kommunestyret i Saltdal, landet politikerne på et vedtak som gjør at naboene øyner håp.
– Oppdrettsanlegget er en irritasjonsfaktor. Vi vurderer å flytte herfra hvis de får områder som vil strekke seg rett nedenfor huset vårt. Kommunestyrets vedtak gjør at vi håper å unngå det, sier Per Ole Olsen.

Les også:
Oppdrettstopp får skryt av "Den fantastiske villaksen"-programlederen
Paneldebatt om oppdrett på Dialogkonferansen på Rognan
Edelfarm har fått viktig miljøsertifikat
Håper å slippe unna giftalgene