GODE NYHETER. Med tillatelsen på plass til å bruke inngangen bak til å gjennomføre prøveboringer i den såkalte 'Rupsi-stollen', ser det største hinderet for ny gruvedrift i Sulitjelma lagt bak Nye Sulitjelma Gruver. Fra venstre: Størker Bjørnstad (NSG), vareordfører Nils-Christian Steinbakk, stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran og Kristian Amundsen i Fauna. Foto: Helge Simonsen
GODE NYHETER. Med tillatelsen på plass til å bruke inngangen bak til å gjennomføre prøveboringer i den såkalte "Rupsi-stollen", ser det største hinderet for ny gruvedrift i Sulitjelma lagt bak Nye Sulitjelma Gruver. Fra venstre: Størker Bjørnstad (NSG), vareordfører Nils-Christian Steinbakk, stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran og Kristian Amundsen i Fauna.

Leder:

- Et svært viktig steg videre

Det kan bli et nytt gruve-eventyr.

Publisert Sist oppdatert

Mandag var tidligere statsråd og stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran fra Arbeiderpartiet tilbake i Sulis, der han hadde holdt tale under arrangementet 1. mai.

Denne gangen, som også var på dagen 125 år etter at LO ble grunnlagt, hadde han med seg en nyhet som svært mange har ventet på å få en avklaring om. Nemlig at Nye Sulitjelma Gruver skal få bruke den allerede etablerte gruveinngangen i Rupsi-stollen til sine prøveboringer. Det er enormt kostnadsbesparende, og vil gi en sårt tiltrengt framgang i et prosjekt som har tatt alt for lang tid.

At det er jobbet målrettet med denne nye, og forhåpentlig suksessfulle satsingen på ny gruvedrift i Sulitjelma, er rett og slett veldig imponerende. Særlig med tanke på at det ble startet opp i 2011.

Etter 13 år med svært liten medgjørlighet fra norske myndigheter, er det ikke mange som hadde orket å holde på lenger. Men Nye Sulitjelma Gruver har ikke gitt opp, og den vitamininnsprøytningen de nå har fått, er det i hvert fall med sterkt motivasjon de går videre.

Faktum er at vi har aldri trengt tilgang til mineraler og metall i større grad enn vi gjør nå. Og det bør ikke hentes fra land som er prisgitt den geopolitiske situasjonen for å være sikker på at leveransene gjennomføres.

Men da må vi kvitte oss med holdningen om at ”alle vil ha det, men ingen vil ha det hos seg”.

For én ting er sikkert, kobberet fra Sulis har vært ettertraktet på verdensmarkedet før, og det kommer det til å være også nå.

Med den rette framgangen og fremtidig investeringsvilje i takt med en stadig økende kobberpris, er det ingen grunn til at det ikke igjen skal kunne produseres ettertraktet metall fra det som tross alt er arnestedet til både norsk industri og fagbevegelse.

Powered by Labrador CMS