- Et storslått praktverk for generasjoner

Fem bind med 850 bilder og illustrasjoner. 35 gårdsnummer har fått sin slektshistorie fortalt gjennom 2.200 sider. Med arbeidstittel ”Mellom høgfjell og fjord” har bygdebokforfatter, Terje Gudbrandson og medforfattere laget et praktverk for nålevende og kommende generasjoner.

Det er bokbad på Misvær samfunnshus. På scenen sitter bygdebokforfatter, Terje Gudbrandson og ”bademester” Randolv Gryt. I salen sitter 50 forventningsfulle mennesker som har lengtet etter bøkene med gårds og slektshistorie fra Skjerstad i flere år.

- Da jeg begynte dette arbeidet for ti år siden var jeg ganske nervøs. Jeg kjente jo ikke så mange i Skjerstad, sier Terje Gudbrandson.

- Men, så begynte folk å ringe og spørre om bøkene, ikke minst Robert Vinje som tilbød seg å samle inn data. Etter min mening skal en bygdebok ha bakkekontakt. Jøye meg for et arbeid Robert Vinje har lagt ned, sier forfatter Terje Gudbrandson.

Det er ikke bare Robert Vinje som har bidratt. Også Magne Mæle, Odd Jørgen Nilsen, Odd Lekang og Hjalmar Berg har hver på sin måte bidratt til praktverket.

- Jeg vil minnes Kåre Lekang som var med helt fra starten, men som ikke fikk oppleve at verket ble ferdig, sier forfatteren som også har skrevet gårds- og slektshistorie fra hele Bodø kommune utenom sentrum. Et arbeid som har tatt 40 år.

Terje Gudbrandson forteller at han tidlig bestemte seg for at skulle han først skrive gårds- og slektshistorie fra Skjerstad, ville han gå langt tilbake i tid.

- For det første har Skjerstad tidlig vært en del av en pengeøkonomi. Gjennom dette kan man se svingningene i livsforhold. Det var få ulikheter på den måten at var man født rik, så døde man rik, og gjorde man det godt på havet kunne man leve bra.

Forfatteren forteller at siste del av 1700-tallet var en periode med oppsving. Da var det godt fiske, og folk investerte i storbåter som ble bygd i Saltdal. Enten brukte man dem selv under lofotfisket, eller man solgte båtene i Lofoten. Forliksprotokoller gjenspeiler tiden.

- Det er lyspunkter og nedgangstider i det vi har prøvd å skildre i dette verket, sier forfatteren, som gjør det klart at bygdebokprosjektet ikke skal være en avslutning, men en begynnelse av at ting skal gå videre.

- Nå kan folk forske på ting med utgangspunkt i disse bøkene. Vi er ikke ferdige, sier han.

- Hvordan får du tak i alle kildene, spør ”bademester” Randolv Gryt?

- Vi har brev fra 1300-tallet fra Breivik, og vi har brev fra 1400-tallet. Fra 1600-tallet har vi leikarmanntallet. Bøtelister er gode kilder. På 1600-tallet kom tingbøker. Så baller det på seg, og på 1800-tallet kom utskiftninger.

- Hva holder du deg til når det gjelder navn?

- Jeg benytter de navnene som finnes i kirkebøker og manntallslister. Min oppfatning er at det er lagt et ”ullteppe” over bruk av navn med mye dansk innflytelse. jeg benytter de navnene som jeg tror folk sa, opplyser forfatteren.

- For en hukommelse du har, sier Randolv Gryt.

- Jeg er takknemlig for at folk har hatt tro på meg, svarer bygdebokforfatter, Terje Gudbrandson ydmykt.

Forfatteren forteller at bygdebokkomiteen har tenkt mye på hvordan de skal rettferdiggjøre det samiske innslaget i Skjerstad.

- En av kjepphestene er situasjonen før svartedauden, der det skjedde en sammenfiltring av etniske samer og nordmenn. De giftet seg med hverandre, og jeg tror at mange skjerstadværinger i dag har en samisk bakgrunn.

Nå har 35 gårdsnummer fått sin historie og folk kan gjøre seg kjent med registrene til hvordan man finner fram i bøkene.

De har vært opptatt av å framskaffe et godt billedmateriale.

- Vi er stolte av det materialet vi har fått tak i. Langt på vei har vi fått tak i de beste bildene fra hvert enkelt bruk. Det ble fem bind til slutt, avslutter forfatter Terje Gudbrandson.