Et rikt arkeologisk område

SKJERSTAD: Det foregår mye på Skjerstad under festivalen fra Jonsok til Olsok.

Nylig var det historisk vandring på Skjerstad, trygt guidet av lokalhistoriker Randolv Gryt. Han kunne by på overraskelser og økt kunnskap. Hvem tenker til daglig på at skjerstadværinger befinner seg i et rikt arkeologisk område?

- Museet i Tromsø har karakterisert de store gravstenene på prestekrysset på Skjerstad som Nord Norges eldste. Her finnes også et solkors fra 1100-tallet, en døpefontene fra katolsk tid og deler av det som kan være et gudebilde fra førkristen tid.

Har egen teori

- Gravstenene, solkorset, døpefontene og gudebildet befinner seg nøyaktig der den opprinnelige kirken stod på Skjerstad. Vi vet ikke hvor solkorset, som er brukt som gravsten, er laget. Det kan være hugget ut i Norge, men det kan like gjerne være laget i England eller Irland, forteller Randolv Gryt til et historieinteressert publikum.

Et like stort klenodium som gravstenene, er det som kan være et gudebilde fra førkristen tid:

- Min teori er at bildet, som tydelig viser et ansikt, er en del av en større stein. Stenen viser et gudebilde slik de laget dem i vikingetiden. Etter det vi vet er dette det eneste gudebilde i skifer som finnes i Norge. Det finnes lignende gudebilder flere steder, men de er av tre, forteller Randolv Gryt.

Stenen ble i sin tid funnet av Skjerstadværingen Jon Bjørnar Alstad.

Kirkegårdsvandring

Kirkegården på Skjerstad er svært vakker og velholdt. På mange av gravene er det plantet blomster. Aldri tidligere har det vært gjennomført denne type vandring:

- Jeg synes det var vanskelig å velge hva jeg skulle ta opp på denne vandringen for det kommer an på hvem som er publikum, sier Randolv Gryt, som like godt starter med fortellingen om den flere hundre meter lange steinmuren rundt kirkegården:

- Muren er bygd fra 1759 og de følgende år. Sannsynligvis mange år.

- På en sten i muren er det hugget inn et navn fra en person som bodde på Enge. Det er et bevis på at folk hadde med seg sten når de kom til kirken.

Vi kjente dem ikke

Ofte snakkes det om navnløse graver. Denne kirkegårdsvandringen bringer navnene på mange som ligger her opp fra den tause stillhet. Det får en til å tenke. For hvem var Karen Olsdatter fra Hoset? Eller Job Rasmussen som kom til Breivik og fikk jord der. Som var den som oppbevarte øksa til skarpretteren?

Hvordan ble livet til Johannes Christensen, skipper fra Misvær? Levde han et godt liv?

Eller Elise Enge fra Kvalnes. Visstnok en markant dame som forlot denne verden i 1960. En markant dame var også lærer Anna Støbseth som kom fra Nes ved Støvset.

Her ligger også Ole Johannesen som var tjener på prestegården. Og mange flere.