Et komisk syn i Saltdal

Denne uka var det budsjettmøter flere av kommunene i Indre Salten. Der skulle det kommende årets økonomiske disposisjoner legges fast.

For de med rent flertall i posisjonen er det
stort sett plankekjøring, man får igjennom de budsjettene man selv vil. På Fauske vil riktignok Statsforvalteren i Nordland sende et obligatorisk surfjes tilbale til et budsjett som er vedtatt med underdekning, slik som det har vært gjort de siste årene.

Men i Saltdal var det langt unna den samme prosessen å skulle komme i mål med et vedtak som et flertall skulle stille seg bak. Det er en av prisene man må betale med en posisjon som ikke har et representantsmessig flertall i kommunestyret.

Saltdals politiske styre har tidligere fått kritikk i denne spalten for å bruke alt for lang tid på å få vedtatt saker, som ofte har blitt gjenstand for flere utsettelser.

Denne gangen var det ikke noe valg, det var ikke mulig å gå videre fra torsdagens kommunestyre uten å ha et flertallsvedtak på hvilket budsjett man skal styre etter i 2024.

Relativt tidlig ble det klart at det var flere alternativer som ville bli lagt fram for votering, men ingen av dem med nok folk i ryggen til å sikre et flertall. Dermed må man inn i avstemming i flere omganger, hvor det som til enhver tid får færrest stemmer, faller.

Til slutt vil man sitte igjen med alternativer som må få flertall, siden det ikke er lov å stemme blankt. Da vil det ende opp med det minst ille av de alternativene som er der for de som ville stemt noe annet.

Med timevis brukt på gruppemøter og protokollføring på at man er uenig i det man har stemt på, blir det fort en uverdig prosess. Vi får håpe neste år byr på et bedre samarbeidsklima.