- Endelig fikk vi asfalt på veien!

FAUSKE: - Da Roy Helskog fra VVA var her i vår, spurte jeg han om han ikke kunne komme med grus til oss snart, for å tette noen av hullene i veien. Da sa han nei, dere får ikke grus. Dere får asfalt!

Anni-Frid Strømdahl Ludviksen har et bredt smil om munnen der hun står på verandaen i sitt røde hus i Solvollveien, mens hun forteller historien til naboer og de oppmøtte representantene fra kommunen.

Én betingelse

- Husker du hva du «krevde» for å legge asfalt? spør Anni-Frid.

Helskog rister på hodet.

- Du krevde en tropisk aroma-kake, og her er den!

Etter å ha ventet så lenge på asfalt, måtte det feires med kake og kaffe. Noen av beboerne i veien hadde til og med heist flagget.

Ventet i over 40 år

Trygve Kvitle forteller at da han kjøpte tomt og bygde huset sitt på 80-tallet, stod det i kontrakten at det skulle komme asfalt.

De som bygde hus tidligere, fikk beskjed om at det skulle asfalteres når alle tomtene ble solgt. Det er over 40 år siden.

Flere brev til kommunen

Beboerne har ved flere anledninger kontaktet kommunen om å få asfalt. I 2003 sendte Ragnhild Lehne et brev på rim til kommunen, men fikk ingen respons.

I 2011 ble det formulert et litt «strengere» brev, vedlagt en rekke underskrifter. I tillegg skrev Saltenposten våren 2014 om beboernes fortvilelse om den humpete veien.

Leste dikt

Tirsdag var virkelig en gledens dag, til og med sola skinte for å feire hendelsen. Ragnhild Lehne benyttet anledningen til å lese opp diktet hun sendte til kommunen i 2003.

- Vi ønsker så sterkt at et «under» skal skje, det hadde vært deilig å oppleve det. At veiene ordnes på en, to, tre, før vi under kist-lokket legges ned.

Slik lyder ett av de 13 versene, som visstnok fortsatt blir lest opp i kommunen i ny og ne.

Venting lønner seg

Nå kan altså de 16 husstandene i Solvollveien endelig kjøre på en hullfri vei, etter over 40 år med grusvei.

Denne historien er vel et godt eksempel på at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.