En (u)vane er vanskelig å endre på

«No livnar det i lundar, no lauvast det i li», heter det i sangen. Det er i alle fall like før løvet spretter her i Indre Salten. Dagene blir lengre, og selv om vi får noen tilbakeslag i form av snøbyger og kuldegrader, så går det riktig vei - mot sommeren.

Det er ikke bare naturen som våkner fra vinterdvalen. Menneskene kommer ut av husene sine. De rusker opp i hagene, går tur langs sti og vei, slår av en prat eller tar en kaffe på naboens veranda.

For mange har koronatiden vært som en lang dvale. Noen har holdt seg mer inne i hiet sitt enn andre.

Det har vært mye bruk av hjemmekontor der det har vært mulig eller nødvendig, og restriksjonene har til tider begrenset muligheten til å samles, både innendørs og utendørs.

Kulturtilbud og faste aktiviteter har stoppet opp, og de som har våget seg ut av hiet sitt, har nok opplevd en mer stille og kjedelig hverdag enn før.

Etter to år i dvale, har Norge begynt å våkne til liv igjen. I alle fall kulturlivet og den delen av næringslivet som har ligget nede.

Flere begynner å gå på pub, kafé og andre møteplasser. Det bestilles reiser man ikke har kunnet tatt på et par år, og folk ser ut til å slappe mer av generelt.

Snart er det 1. mai - starten på russetida. Årets russ får oppleve en høvelig normal feiring, uten munnbind og massetesting.

For noen måneder siden var det nokså stille på kulturfronten. Konserter ble utsatt eller avlyst, og det som ble gjennomført var med et begrenset antall tilhørere.

Nå blomstrer det opp igjen, som sist helg da det blant annet var konsert i Fauske kino og Kobberløpsfest i SKS Arena.

Det har vært mulig å arrangere store idrettsarrangement igjen, og både barn og voksne er tilbake i treningssenter og idrettshaller.

Etter at landet åpnet opp, har flere arrangører vært bekymret for at publikum ikke skal komme tilbake.

I februar gikk Parken-sjef Gøran Aamodt ut i media og oppfordret folk til å komme seg opp av sofaen og ut på konsert igjen. Det var på bakgrunn av at de hadde flere kommende konserter, men det var ikke solgt så mye billetter som de hadde forventet.

En annen bekymring har vært om dugnadsviljen og de frivillige fortsatt er til stede, eller om de har forsvunnet under pandemien.

Når det ikke skjer noe aktivitet i et idrettslag eller en forening, kan folk falle fra. Da jeg var til stede på Sisorennet i Sørfold i vinter, sa leder Eva Lund Pedersen at et lag uten aktivitet kan dø ut.

Heldigvis var dugnadsånden fortsatt til stede i IL Siso, og både tidligere utøvere, familie og venner stilte opp under rennet.

Jeg synes ikke det er så rart om folk er litt trege med å delta på arrangementer etter pandemien. Det kan hende at de ikke er trege, bare forsiktige. Er det trygt å møte folk igjen? Hva skjer dersom man blir korona-
smittet?

Et annet moment er at hvis man først har lagt seg til en vane, så kan den være vanskelig å endre. Har du blitt vant til å være hjemme og se på serier, skal det kanskje litt til for at du drar ut på konsert eller teaterforestilling.

Samtidig viser en NHO-undersøkelse at noe av det folk har savnet mest under pandemien - bortsett fra å reise - er å gå ut og spise med familie og venner, og å dra på byen, konserter og festivaler.