En utrolig person

Han er en frittalende hemma foredragsholder. Nærmest litt kjepphøy der han ligger med sine 17 kilo på et bilsete som er festet på en rullestol. Han er styreleder for Innovangsjon - en organisasjon i hjemkommunen Vang, som har mye av samme oppgavene som Fauna har i Fauske. Der har han sin arbeidsdag til vanlig.

Etter min mening kunne ikke teamet bak Sjunkhatten folkehøgskole gjort et bedre valg av sin første ambassadør. Jeg hadde den glede av å kunne følge Torstein Lerhol da han gjestet Valnesfjord Helsesportssenter og turområdet rundt senteret. På kvelden fikk jeg opplevde han som foredragsholder for mellom 250 og 300 personer på Fauske videregående skole. En forsamling som lot seg begeistre, imponere og reflektere.

Jeg må bare med en gang innrømme at jeg gjorde meg mange refleksjoner etter å ha fått fulgt Torsten Lerhol en hel dag. Selv om han er sterkt funksjonshemmet er ikke hans egen helse det han er mest opptatt av eller vil snakke mest om.

Det er helt utrolig for en energi, entusiasme og pågangsmot han utstrålte. Og aller mest var han opptatt av muligheter framfor begrensninger.

27-åringingen var bare snaut et år gammel da han ble diagnostisert med sykdommen Spinal Muskel Atrofi. Det er en sykdom som gjør at hjernen ikke sender ut nok signaler til musklene, noe som fører til muskelsvinn.

Det er årsaken til at han nå ligger på en rullestol og veier kun 17 kilo. Likevel lever han et svært aktivt og meningsfylt liv.

Det var Torstein Lerhol selv som ville ut på tur i Fridalen under oppholdet. Turen kom i stand for at den nye ambassadøren kunne kunnskap og kjennskap til helsesportssenteret, til Valnesfjord hvor folkehøgskolen skal ligge og til Fauske kommune.

På Fongenhytta hadde Torstein sin første skoletime for folkehøgskolen. I alt14-15 elever i 2. klasse ved Fauske videregående skole fikk en helt annerledes skoledag. Helt tett innpå dem fikk de oppleve en Torstein Lerhol som stilte seg åpen for alt.

Han fortalte fra sin oppvekst i Vang i Valdres, der han var nest eldst i en søskenflokk på fire. I en liten bygd, hvor samholdet er sterkt og omsorgen stor.

- Mine foreldre har alltid stilt de samme kravene til meg som til mine søsken, og mine venner har alltid behandlet meg som en av «gjengen». Det å bli stilt samme krav og forventninger til som andre, har vært en styrke og erfaring som jeg virkelig ser verdien av i voksen alder.

Det er lett å bli passiv når man er nødt til å tilbringe livet i en stol. For meg handler dette likevel om innstilling, en innstilling om at alt er mulig, var budskapet fra lille store Torstein.

Torstein Lerhol er opptatt av at alle skal ha like muligheter. En mulighet som de 30 plassene for unge funksjonshemmede gir ved den nye folkehøgskolen, en skole som er planlagt med universell utforming.

Han holder foredrag om det å se muligheter i stedet for begrensninger. Et eksempel han trakk fram, var den gangen han, faren og en kompis var i Paris og ville opp i Eiffeltårnet.

De kom oss opp i andre etasje med rullestol. Resten av veien bar faren han, helt til toppen. På samme måte kjørte hans far han opp på fjellet for å overnatte i lavvo med respiratoren på slep, da han hadde friluftsliv som valgfag.

For Torstein skulle være med på samme tur som de andre. Siden han har bare 11 prosent pustekapasitet, sover han med respiratoren. Da han våknet til minus 14 holdt han på å fryse i hjel. Men tøffingen fikk det slik han ville.