Torfinn Zakariassen Foto: Arkiv
Torfinn Zakariassen

Ukas spaltist

En underlig julefred

På tross av elendigheta blir det jul, skriver ukas spaltist.

Publisert Sist oppdatert

Ikke helt uventet kom jula i år på samme viset som før, men bare litt fortere. Det føles i hvert fall sånn. Egentlig er det vel ikke så rart med de omveltninger vi har følt på i samfunnet og verden rundt oss dette året. Det som for et år siden så ut til å bli er frisk verden med Coviden bare i minnet, har blitt til krigstilstand, med ufattelige lidelser for folk i Europas største land, Ukraina. Bildene på nyhetene er sjokkerende.

I vårt land har prisene på varer og strøm har gått til himmels, dels på grunn av elendig styring av landet, og dels på grunn av krigen. Men AS Norge går så det suser. Staten håver inn milliarder både på strøm og gass. Et ufattelig overskudd på kapital. Smuler går tilbake til de som trenger det mest i dette landet. Det sitter familier rundt om i Norges land som har måttet hente julematen hos Frelsesarmeen eller andre frivillige institusjoner. I verdens rikeste land. Det er til å gråte av.

I høytidene er det noen som ikke finner gleden. Mange unge sliter med press utenfra både i forhold til utseende og ytelse. Kravene til innsats er skyhøye, og mange møter veggen i kampen for måloppnåelse. Sosiale medier er dessverre ikke bare til glede for mennesker. Vi hører ofte om at noen blir mobbet, truet og trakassert. Unge mennesker sliter fordi de ikke
når opp til status for idealer eller utseende. Visse yrkesgrupper er så overarbeidet at de rett og slett blir syke. Da blir det ikke lett å finne julegleden.

På tross av elendigheta blir det jul. Folk og familier samles til feiring og samvær. Julestria og stresset har vært på samme måte som i tidligere år. Egentlig er ikke denne jula særlig annerledes en andre julefeiringer, men tankene på krigen og lidelsene i Ukraina slipper liksom ikke taket. Bekymringene for at galningen i Russland skal gå fullstendig amok henger over oss stort sett hele tida. Ønske om mer makt overskrider empatien for mennesker fullstendig.

Etter hvert som maten siger utover kvelden, faller det ned en slags ro i hus og heim. Pakkene er åpnet, ungene er opptatt med gavene, og en slags julefred senker seg rundt oss på samme måte som hver eneste jul vi har opplevd. Med stillheten kommer også tankene. Tankene på de som ikke har det så bra. De som knapt har mat på bordet, eller de som ikke har noen å dele julaften med.

Innimellom kan vi kjenne litt på gleden av å være sammen. Pinnekjøttet og ribba skaper en egen duft og stemning i heimen.
Radioen spiller julemusikk, og etter hvert kommer finstasen på. For ungene er det jo nissen og pakkene som teller mest. Spenningen ligger liksom i luften og pakkene under treet gjøre det ekstra spennende. Som om ikke det er nok snakker de voksne om nissen som skal komme etter middagen.

I denne underlige julefreden kan vi kanskje la tankene gå litt til de som ikke har det særlig bra. Vi kan jo fortelle noen at de er gode fine mennesker slik de er, og at det er nok å være seg selv. Vi kan si fra på sosiale medier at det ikke er greit å herse med andre. Vi kan si til de unge at verden er ikke skapt slik at alle skal være like.

Kanskje kjenner du noen i nærheten som du kunne tenke å gi en håndsrekning. Kanskje sliter naboen med snømåkingen. Da er julen en fin tid å hjelpe på. Da blir det ekstra mye glede rundt deg. Kanskje kan vi alle ta i litt ekstra i denne julen og i det neste året med å hjelpe eller gi hjelp til de som trenger det aller, aller mest.

Ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år.

At mange i verden ikke har det bra, betyr ikke at vi ikke skal glede oss sammen med kjære og kjente. Jeg synes at vi skal glede oss over julen, maten, gavene og samværet med våre kjære. Kanskje kan vi bare kjenne litt på den tryggheten og freden vi har her i Norge. Så kan vi vel for en liten stakket stund glemme all elendig-
heten og feire julegleden med familien og venner i den korte tiden julen varer.

Ukas spaltist er oppvokst på Strøksnes og er 67 år. Han er pensjonert byggeleder i Kystverket. Han bor i Hauan, er gift med Anne, har to voksne barn og tre barnebarn. Han trives best ved et fjellvann en fin sommerdag. Han har skrevet to bøker ”Hulejæsene i Horndalen” og ”NI LIV og full av faen”.

Powered by Labrador CMS