- En tur jeg kan gå i blinde

Min første skitur denne sesongen gikk til Sulitjelma, eller Sulis, som vi sier på det lokale språket.

Jeg har ingen unnskyldning for hvorfor jeg ikke har gått på ski tidligere i vinter, men siden jeg våknet opp til fantastisk vinter/vår-vær denne lørdagen i mars, bestemte jeg meg for å kjøre de 35 kilometrene fra Fauske opp til Sulis.

Tettstedet Sulitjelma (svensk: Sulitelma, pitesamisk: Sulidälbmá/Sulidælbmá) har fått navnet etter fjellmassivet på grensen mellom kommunene Fauske og Saltdal i Salten i Nordland og Arjeplog kommune i Norrbottens län, Sverige.

Massivet ligger øst for tettstedet.

Det var gruvedrift for malm fra 1887 og fram til 1991. Etter nedleggelsen har gruvesamfunnet gått fra å være et livlig sted til å være en plass preget av fraflytting.

Men en kontingent klamrer seg fast der oppe, og nå har de flunkende ny Coop Prix og en ganske ny barne- og ungdomsskole. I tillegg foregår det en del tilbud for turister i den særdeles vakre naturen.

Og de fleste som vokste opp på Fauske har enten foreldre som har hytte der, har arvet hytte etter foreldrene eller de har bygget selv. Mine foreldre har også hytte her oppe.

Sulitjelma er avledet av det opprinnelige samiske navnet på fjellområdet.

Samiske stedsnavn er terrengbeskrivende, men ingen vet hva Sulitjelma betyr.

Det er opp gjennom tiden foreslått oversettelser som «Solens øye», «Skumringsterskelen», «Gudeporten», «Øyets terskel» og «Høytidsberg».

Sulis er et ski-eldorado på vinteren, og et tilsvarende paradis for jakt, fiske, bærplukking og fjellturer om sommeren og høsten.

Jeg vil dog ikke anbefale å dra opp i juli, for da blir du oppspist av klegg og mygg.

Skituren jeg gikk i denne lørdagen starter ved Skihytta som er et par mil over selve tettstedet.

Herfra pleier de å kjøre opp flotte løyper for ulike turer. Løypa jeg gikk følger skogsveien som går innover fjellet til Balvatnet.

Skiløypa går inn til Tjorvi og Tjorvihytta, og det er en rute jeg har gått mange, mange ganger fra jeg var 8-9 år og fram til jeg var rundt 16.

Så ble det noen års pause, men jeg tok også denne turen en gang på midten av 00-tallet.

Det som er så artig i dag var at selv om jeg ikke har gått denne turen siden da, så husker jeg den fortsatt i detalj. Hver sving, hver elv, brua, værstasjonen og hvor selve hytta ligger.

Dersom snøen ikke er alt for høy, kan man underveis se en rekke trafikkskilt, inkludert et skilt for busstopp (men det så jeg ikke denne gangen), og også et kommuneskiltet som skiller Fauske og Saltdal kommune.

Nytt fra da jeg var barn er at nå har begge kommunene fått seg kommunevåpen.

Det jeg legger merke til nå som man ikke la så mye merke til da er den fantastiske naturen.

Og på en dag som denne, hvor det var ikke annet enn sol, varmegrader og strålende føre viste fjellet kalt Saulo seg i all sin prakt.

Nordre Saulo (lulesamisk: Nuortta Sávllo, hvilket brukes på svenske kart) markerer grensen mellom Norge og Sverige.

Grensen går over topplatået som er det høyeste punktet på grensen mellom Norge og Sverige.

Cirka 350 meter nord for toppen ligger en lavere topp på norsk side av grensen med høyde 1 756 moh. I skaret mellom de to toppene, litt øst for sadelpunktet, ligger riksrøys 236Aa (1 670 moh.), som markerer grensen mellom de to landene.

På svensk side omtrent 10 km sør for Nordre Saulo ligger Årjep Sávllo (dvs Søndre Saulo) som også har to topper.

Det er litt under 11 km fra Skihytta og inn til Tjorvihytta, og siden jeg var høvelig tidlig ute denne lørdagen var det ikke så veldig mye folk, men jeg traff en del.

Men da jeg etter en pause i Tjorvi vendte nesen tilbake mot Skihytta begynte det å strømme på med folk.

Det var også et stort antall snøscootere, så naturidyllen ble ofte brutt av lukten av bensin og lyden av rusende motorer.

Alt i alt ble det 21 km på ski, i et fint tempo, i et helt fantastisk vær. Anbefales på det varmeste (og varmt var det!)