- En relativt kort flytur, og vinteren kan ryke og reise

Når en kan reise den dagen man vil, så finns det mange billige turer. Å finne rimelig bosted er relativt enkelt. Da er Spania absolutt et alternativ. Selv om prisene har steget noe der også, så er det betraktelig billigere enn i Norge. Altså kan man bo billig, reise billig, og handle mat billig.

Vi har nå for andre året på rad valgt å være her i Spania, når vinteren er på det hardeste hjemme. Siden vi oppholder på solkysten, er været supert med varme dager og svale kvelder. Altså som gode sommerdager i Norge. Å oppholde seg sånn ca. midt på solkysten gir mange muligheter. Man kan reise i alle retninger. Frankrike, Italia og bla. Portugal ligger tilgjengelig innen en dagsreise.

Nå er det svært mye å være med på i Spania også. Her er det virkelig mye historie og historiske steder å besøke. Et veinett vi bare kan drømme om i hjemlandet gir svært mange alternativer hvis en vil bruke bil. Å leie bil er også billig her i Spania.

Her i Ciudad Quesada er vi absolutt ikke alene. Vi treffer landsmenn hver eneste dag. Ikke så rart heller, siden det finns en Norsk skole her også. Nærmeste storby er Torrevieja. En kjøretur på et kvarter. Der ligger La Zenia. Spanias største kjøpesenter. Man finner det meste der. Rundt omkring i dette distriktet drives det jordbruk. For det meste dyrkes det frukt og grønnsaker. Og, ikke minst druer. Et utall av vingårder. Det meste går til eksport.

Ciudad Quesada er egentlig ikke en by, men et enormt byggefelt med privatboliger. Det er en hovedgate med sikkert 50 spisesteder og restauranter. Ellers er det fasiliteter som idrettsbaner, tennisbaner, golfanlegg, og mange andre fritidsanlegg. Ikke et eneste bygg i mils omkrets er mer enn to etasjer. For det meste er det utlendinger som eier husene. Tyskere, Normenn, svensker og engelskmenn er nok i overvekt. Det sies at Sean Connery, Michael Schumacher og Putin har hus i området her, men jeg har ikke sett noen av dem her.

Nok om det. Grunnen til at vi har valgt bort vinteren er ikke bare for å slippe snømåking. Som for de fleste andre i godt voksen alder er kulda ikke særlig bra for helsa. Når man nærmer seg 70 merkes det godt. Både i kropp og sjel.

Etter hvert blir man kjent i området. Stadig nye steder å besøke i nærområdet. Språk er ikke noe problem. Spanjolene er vant med utlendinger, og de fleste snakker brukbart engelsk. Noen ord lærer en fort på spansk, og vi bruker dem så godt vi kan.

På denne årstiden er det ikke særlig varmt i Middelhavet, så strendene ligger stort sett folketomme. Heller ikke bassenget i hagen er særlig fristende for en pysete nordlending. Som nevnt finnes det et utall av andre aktiviteter å være med på.

Helsevesenet i Spania er svært godt organisert. Etter sigende verdens beste. Skulle uhellet være ute, eller at en skulle bli syk, er det enkelt å få hjelp. I fjor fikk jeg en infeksjon i halsen som ikke ville gi seg. Jeg fikk hjelp av en Normann til å komme meg på legevakta. Det tok en time, så hadde jeg rett medisin.

Å kjøre bil i Spania er omtrent som i Norge. Bortsett fra veistandarden. Der har vi i Norge virkelig mye å ta igjen. På hovedveien er fartsgrensen 120, og nesten overalt 2 eller flere filer. Rundkjøringene er ofte enorme. Gjerne 100 m i diameter. I Spania er syklistene like hellig som kua er i India. Så da viser man ekstra hensyn når de er i trafikken. Ellers så er Spanjolene ivrige på fløyta hvis du er litt treg i svingene.

Så et tips til dere pensjonister som sitter og hutrer i vinterkulda. Det er ikke vanskelig å finne veien hit ned. Finner dere ikke ut av det så spør noen som vet. Jeg er ganske sikker på at mange pensjonister har både råd og tid, men motet svikter. Men, vær ikke redd, dere forsvinner ikke. Det er alltid noen som hjelper.

Hasta la vista