En må begynne en plass

Bildet viste en stor torsk med bulende buk, fisket på norskekysten. Dessverre var det ikke rogn den var full av, men en avkuttet plastflaske. Ei halvannen liters flaske. Det gjorde vondt inni meg og mange andre. Det er jo vår feil! Nok et bevis på at vi er i ferd med å ødelegge naturen. Dere husker alle gåsenebbhvalen på Sotra som hadde magen full av plast?

Et overveldende tall som åtte millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år.

Heldigvis er det stor oppmerksomhet rettet mot plast-problemet for tiden. Det er akkurat som om scenarioet med mer plast en fisk i havet innen 2050 har vekket en bevegelse og frykt i folk. Flere plasser i verden har lokale ildsjeler starter å plukke plast på strender.

I Wales eksempel fylles strendene med plast under vinterstormene. Lokalsamfunnene er begynt å plukke daglig. En samtale på puben rundt unødvendig plastemballasje i butikken førte også til at byen Aberporth med bare 2.500 innbyggere bestemte seg for å gjøre noe med problemet. De fikk lokale bedrifter med på ideen, og byen er nå erklært plastfri.

Jeg har også lest at USA og Storbritannia har vedtatt forbud mot mikroplast i sminke. Norden bør komme etter. Det er mikroplast i mange ting vi daglig omgir oss med som bildekk, kunstgressbane, fleecegensere og tannkrem. Men vi tenker ikke over det, for den er nesten ikke synlig. Derfor er den så farlig. For dyrene kan ikke se forskjell på minibitene og plankton, eksempelvis. Og så tar det så ufattelig mange år å bryte den ned.

Skottland vil forby Q-tips og sugerør av plast, skriver Naturvernforbundet i en artikkel. Forbundet ønsker at det må innføres en avgift på bruk av plast som ikke er resirkulert. Også lederen i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, mener verden er i ferd med å våkne og forstå hvor alvorlig plastforurensingen er. Hun synes Norge bør gjøre mer i kampen mot plastforurensing.

Jeg er enig.

Kommer det ikke et forbud mot engangsplast slik som sugerør, plastkopper, bestikk og bæreposer, så burde vi forbrukere vise handlekraft. La være å kjøpe det rett og slett, for det finnes miljøvennlige alternativ om en bare leter og leser seg opp. Se opp for produkter som inneholder PVC, polystyren, polyester og nylon.

Skal de klare å omstille seg uten å miste mange arbeidsplasser?

Jeg synes det nesten er rart at vi ikke har kommet lenger med plastproblematikken i dag i det kunnskapssamfunnet vi liker å tenke at vi er. Det var da miljøkamp da jeg vokste opp også. Særlig nedhugging av regnskog var et tema på skolen. Jeg husker med stor interesse den engasjerte David Attenborough. Han fikk oss virkelig til å sperre øynene opp for naturens mange undre, men også utfordringer.

Fra jeg var lita har jeg plukket søppel i veikanten, fordi jeg fikk så dårlig samvittighet om jeg lot det ligge. Jeg plukker fremdeles. Det gjør også Line Elvsåshagen i NRK-serien Planet Plast. Det er bra, for vi må fortsette å inspirere andre til å gjøre det samme. Vi kan ikke gi opp kampen mot alt det som ødelegger vår fantastiske natur. Jeg tør ikke tenke på hvor mange fugler, bier eller andre dyrearter som dør akkurat nå.

Selv om vi er et lite land med relativt få innbyggere, må vi tenke at det nytter å begynne i de små. Dessuten produserer vi mye søppel, kjører mye bil og er kjøpelystne forbrukere.

Også i andre mer folkerike land er ryddinga langs strender startet. Slik som i Mumbai i India. Det startet også med at noen få startet opprydding på et søppelberg av ei strand. To år etter er ikke søppelstranda til å kjenne igjen, og de kan nyte den.