En lærer som ser, er gull

Ingenting er viktigere for ens skolegang enn lærere som faktisk ser elevene sine, og kan gi den faglige opplæringen elevene trenger. Etter 10 års grunnskole, fem år på videregående og nå startet en akademisk reise på Nord universitet, så har jeg vært borti mange forskjellige lærere.

Det er nettopp de lærerne man møter den første fasen, kjent som grunnskolen, som har mest å si for resten av løpet. Jeg opplevde det på den verste måten, med lærere som ikke tok hensyn til at elever kan være utenfor A4-formen.

Jeg som ikke var blant de favoriserte barna, ble stemplet som idiot og lat. Dette var det jeg ble møtt med nesten hver dag til slutten av syvendeklassen.

Som en opprørt og skolelei 13-åring var jeg skeptisk til den nye skolen jeg skulle begynne på, men det varte ikke lenge. Alt snudde seg da jeg begynte på ungdomsskolen, og ting ble mye bedre. Forskjellen var at jeg endelig fikk en lærer som så meg.

Min kontaktlærer gjennom nesten hele ungdomsskolen, var av den sorten jeg ønsket kunne ha vært der fra starten. Å ha en lærer som ser at læringsmetode A ikke fungerer for meg, og dermed bruker metode B som fungerte bedre.

Hadde jeg ikke hatt en lærer som henne, så er det ikke sikkert jeg hadde kommet så langt som jeg har gjort til nå. Da vitnemålsutdelingen kom etter fullført grunnskole, var snittet mitt av den varianten som gjorde at jeg kunne komme inn på nesten alle linjer jeg ønsket. Så det at det ble fem år på videregående, hadde mer med min ubestemmelighet å gjøre, noe som kanskje passer inn i et annet synspunkt.

Men skal sies at på ungdomsskolen var det ikke bare den ene læreren, det var mange flere av de som var fantastiske.

Skolegangen ble snudd fra et eneste ork jeg ikke var begeistret for, til en positiv opplevelse. Så jeg håper flest mulig av dagens barn og ungdommer blir møtt av lærere som bryr seg, og ikke minst har mulighet til å gi skikkelig oppfølging. For det er nettopp i grunnskolen at grunnlaget legges.

Foreldre og andre ansvarlige voksenpersoner er heller ikke ubetydelig, men dette handler først og fremst om lærerne.

Det hjelper også for den videre veien at man har gode lærere også på videregående og høyere utdanning. Skal elever og studenter ha gode forutsetninger for å gjøre det bra, så går det først og fremst på egeninnsats. Men også å ha lærere som kan gi gode konstruktive tilbakemeldinger og spiller på lag med elevene/studentene sine.

Nå er det eksamensperiode, og vitnemålsutdeling rett rundt hjørne. Elever og studenter får høste av sin innsats dette skoleåret. De fleste er vel mer enn klar for sommerferie. Jeg har satt av det meste av sommeren til Saltenposten.

Så har vi lærerne som stresser med å sette karakter på de som skal ha det. Jeg vurderte faktisk om jeg skulle bli lærer selv, men det falt til fordel for journalistikken. For læreryrket skal det stå respekt av, med store arbeidsmengder. Det er de som tar vare på barna mens foresatte er på jobb, og følger de opp faglig.

En god lærer er viktig å ta vare på, så min oppfordring er; kjenner du en lærer som gjør en fantastisk jobb for elevene sine, la dem få vite det. Aldri undervurdere velfortjent skryt. Men også huske at det er ikke enkelt for en enslig lærer å følge alle opp 100 prosent i en klasse på over 20 elever.

Men er du lærer og leser dette, ta deg en velfortjent is i solen, og nyt en velfortjent sommerferie. Dere står på hele året for å gjøre det best mulig for barna, og så lenge dere husker at ikke alle barn er like så har skolesystemet kommet mye lengre enn det var da jeg var liten.