- En kraftig påminnelse om at vi må utvikle et samfunn som er robust i kriser

Nå skal han lede et forskningsprosjekt som søker svar på hva som kan forklare den store variasjonen i krisehåndteringen av Covid-19 pandemien i de ulike nordiske landene.

Kort sommerferie

Vi møter Haug hjemme på sommerferie hos sine foreldre i Sørfold. Han sitter i skyggen av parasollen i varmen på altanen omgitt av rapporter og søknader.

Haug har allerede begynt å forberede seg til å lede forskningsprosjektet som har oppstart allerede
1. september.

- Det blir en kort ferie på meg i år, siden jeg er prosjektleder. Men det er utrolig viktig å få satt i gang arbeidet mens alle har denne krisen ferskt i minnet, forteller han med et smil som forteller at han gleder seg til å ta fatt på oppgaven.

Tildelt millioner

Nå forbereder Haug seg til å lede et forskningsprosjekt som skal undersøke om, og på hvilken måte ulike styringsstrukturer ved de nordiske landene kan ha hatt innvirkning på den regionale og den kommunale krisehåndteringen av Covid-19 pandemien.

Prosjektet har fått tildelt 11,9 millioner kroner fra Forskningsrådet, det har en totalramme på 14,5 millioner kroner og vil foregå over 3 år.

Målsetting

Prosjektet har som mål å bidra til å gi kunnskap om hvordan de nordiske landene kan opprettholde og utvikle en bærekraftig og demokratisk lokal og regional styring i krisesituasjoner.

- Det som er unikt med dette prosjektet er både læringspotensialet vi kan trekke ut av den reelle krisehåndteringen ved kommunale og regionale aktører i Norden, og i tillegg så er det et bredt prosjekt med bidrag fra totalt 16 forskere og 9 universiteter i de nordiske landene, sier Haug.

Forsker og prosjektleder

Haug har rolle som både forsker og prosjektleder for dette forskningsprosjektet.

- Med meg på teamet har jeg forskere fra Sverige, Danmark, Island, Finland og Norge som bidrar i prosjektet. Alle er meget dyktige i sitt fag, så dette ser jeg fram til, forteller han ivrig.

Forskningen vil ta for seg lokal krisehåndtering sett fra et juridisk-, folkehelse-, organisatorisk- og politisk styringsperspektiv.

Klare råd

- En fellesnevner er at håndteringen av pandemien ofte vedtas sentralt, men iverksettes lokalt. Det vil bli spennende å se på hvordan dette har fungert i praksis. Både hva som har fungert og hva som ikke har fungert, sier Haug og nevner begrep som søring-karantene og hytteforbud.

-Vi vil da ende opp med klare råd til myndighetene om hva vi finner og hvordan vi kan lære av det, fortsetter han.

En solid påminnelse

Haug beskriver pandemien som en solid vekker.

- Det er en kraftig påminnelse at vi må utvikle et samfunn som er robust i kriser.

Det overordnete målet for forskningsprosjektet blir derfor også å formidle kunnskap om hva de finner slik at vi kan lære av det som har skjedd.