Det er kjekt med en hjelper i hagen, men heldigvis kan ikke alle oppgaver erstattes av roboter. Foto: Audun Braastad / NTB
Det er kjekt med en hjelper i hagen, men heldigvis kan ikke alle oppgaver erstattes av roboter.

Synspunkt:

En hverdag med roboter

Ofte tenker man ikke over at de er der en gang.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke alt og alle som kan erstattes av roboter

I hagen er det Kurt som arbeider på sommeren. Innendørs er det Støvhild og Støvert som tar jobben med å holde hybelkaninene unna.

Vi snakker om roboter, ja. Robotgressklipper og robotstøvsuger.

Jeg gir gjerne fra meg kontrollen til disse maskinene for å få klippet gress, støvsuget og vasket gulv. I starten var det dessuten litt artig å følge med på Kurt der han surret forbi på sin utrettelige vandring mellom bærbusker og kantstein.

Nå om dagen har Kurt gått i dvale, og det trengs nok. Innimellom har han for (u)vane å ta seg noen avstikkere, både nedi grøfta og mot bekken bak huset.

Hagen har også gått i dvale, og kong Vinter har kommet på - om ikke overraskende - så i alle fall overveldende besøk. ”Til bry og til besvær”, som Anne Grete Preus synger om snø i sangen.

Det hadde ikke vært meg imot om vi hadde en vinterversjon av Kurt som kunne måke snø ute på gårdsplassen.

Riktignok har vi en snøfreser, og flere snøskuffer, men det hadde vært snedig med en firehjulsdrevet, uredd liten hjelper som kunne tatt unna snøen for oss.

Dette finnes kanskje allerede, men så vidt jeg vet er det ikke noe som er allemannseie - ennå.

I tillegg til disse robotene er man omgitt av smart-telefon, smart-tv og smart-klokke. Hvor smarte disse er, er jeg usikker på, i og med at jeg bare har smart-telefon, men jeg mistenker at de er skremmende mye smartere enn man tror.

Noen har kanskje et smart-hus også, der hverdagen gjøres enda enklere og mer digital. Man kan styre for eksempel ovner og støvsuger fra mobiltelefonen, slå av og på strømkontakter og tørketrommel.

Vi omgir oss med mange smarte funksjoner, roboter og ulike former for kunstig intelligens i hverdagen. Man blir så vant til at det er der, at man sjelden tenker over det.

Kunstig intelligens er et begrep jeg hører oftere og oftere for tiden, og det har gjort sitt inntog blant annet i mediehus.

Kunstig intelligens forkortes gjerne med KI eller AI (artificial intelligence), og ifølge Store norske leksikon er definisjonen på kunstig intelligens ”informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent”.

Både robotstøvsugere og -gressklippere kan være ”intelligente”. Jeg er ikke skeptisk til bruk av dem, men må innrømme at jeg har vært det når det gjelder bruk av kunstig intelligens i avishverdagen.

Litt typisk, at man er skeptisk til nye ting. Det handler nok mest om at man ikke har nok kunnskap om temaet.

Jeg ser at flere mediehus bruker KI til å sammenfatte saker. Da blir det tatt kvalitetssjekk før teksten blir publisert. I det siste har jeg også fått innsikt i hvordan flere redaksjoner bruker ulike verktøy til å bearbeide stor mengder informasjon, noe som jeg ser kan være veldig nyttig.

Derfor er jeg ikke lenger skeptisk, men tenker at man bør prøve å finne ut hvordan kunstig intelligens kan komme til nytte i arbeidshverdagen.

Det er ikke alt og alle som kan erstattes av roboter. Det kreves nok også en form for kontroll og kvalitetssjekk, for eksempel når man bruker KI for å skrive et sammendrag eller forslag til en tekst.

Det ville dessuten vært veldig kjedelig om man bare delte arbeidsplass med roboter i stedet for trivelige kolleger.

Powered by Labrador CMS