- En honnør til alle ildsjeler

Dugnad er et ord vi alle har blitt godt kjent med det siste året.

Regjeringen messer om at vi alle må bidra i den store dugnaden for å redusere smittetall.

Jeg tror at mange av oss nå dessverre forbinder ordet med korona-restriksjoner, og redusert sosial kontakt.

Det er i grunn litt synd.

Selve definisjonen på dugnad er ifølge Store Norske leksikon noe mer positivt ladet enn som så. Der er dugnad beskrevet som frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i fellesskap.

Fellesskap er vel noe vi alle har savnet følelsen av det siste året, men det er en digresjon jeg ikke skal gå videre med akkurat nå.

Dersom vi ser på dugnad i et historisk perspektiv, så var det en særdeles vanlig arbeidsmåte fram til langt ut på 1800-tallet. Spesielt ved større prosjekter gikk lokalsamfunnet sammen i fellesskap for å legge ned frivillig arbeid.

Dette frivillige arbeidet er en arbeidsform som har eksistert i de fleste landbrukssamfunn i hele verden, og det er en innarbeidet gammel skikk i Norge.

Fremdeles har vi mange som legger ned tusener av frivillige arbeidstimer i dugnad, for å gjøre lokalsamfunnet vårt til et bedre sted for oss alle.

Her i Indre Salten er lever dugnadsånden i aller høyeste grad, det ser jeg stadige eksempler på.

Vi har mange i vårt lokalsamfunn, som jeg lar meg imponere stort av. Ja-mennesker som står på, dag ut og dag inn. De bruker av sin fritid, for å skape noe positivt for oss andre.

Mennesker som dette ofte blir omtalt som ildsjeler.

Per definisjon er en ildsjel en person som er fylt av brennende iver og begeistring. Ordet “ildsjel” kommer fra det latinske ordet primus motor, som betyr “å bevege”. Det er et utrykk som beskriver en person som tar initiativ, setter i gang, og er en drivende kraft for å få ting gjort.

Det er i alle fall det beste ordet for å beskrive dugnadsgjengen som står bak restaureringa av Skjerstadfjordens klenodium ”MK Skjerstad”, som du kan lese om i dagens papiravis.

De mottok ildsjel-prisen fra Skjerstad kommune, for de tusenvis av arbeidstimer de i fellesskap hadde lagt ned i båtrestaureringa. Virkelig vel fortjent, spør du meg.

På kultursidene i papiravisa, kan du også lese om aksjonskomiteen som består av fem ildsjeler innen kulturlivet på Fauske. Komiteen har satt seg som mål å samle inn nok penger til å kjøpe 240 nye kinostoler, fordi de gamle er både utslitte og ødelagte.

De ønsker å skape Fauskes nye storstue, et samlingssted for alt kulturliv, til felles glede for alle i kommunen og områdene rundt.

Jeg hadde gleden av å møte aksjonskomiteen på rådhuset tidligere denne uken, og kjente at jeg ble smittet.

Ikke av et virus riktig nok, men av et helt fabelaktig engasjement for å få til noe positivt i vårt lille lokalsamfunn.

Faktisk så vil jeg dra det så langt, og si at jeg tør ikke engang tenke tanken på hva samfunnet vårt hadde vært, hadde det ikke vært for det store engasjementet, og drivkraften folk som dette har.

Etter min mening så er lokalsamfunnet vårt helt avhengige av slike ildsjeler.
Alt de gjør er til nytte for oss alle. De bidrar til å gjøre både hverdagen og fritiden vår litt bedre.

Jeg vil derfor benytte sjansen til å gi en stor honnør til alle ildsjeler der ute.

Dere er en drivende, positiv kraft for lokalsamfunnet vårt.