En dåre kan spørre mer...

En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare, står det i ordtaket. En dåre handler i litteraturen om en «enfoldig, tåpelig person som tenker eller handler uforstandig».

Jeg velger å se dåren som den nysgjerrige, uredde og kritiske som snakker «rett fra levra.» Dåren er jordnær og praktisk.

Det skulle ikke forundre meg om ordet for en sånn dåre er i slekt med det å bedåre og å gjøre sterkt inntrykk på noen på godt eller ondt. Men hvem er den vise? Jeg ser umiddelbart for meg en politiker, byråkrat eller saksbehandler. Personer som alltid har svar på rede hånd, følger prosedyrer og har bøker, regler og kollegaer å støtte seg til.

Folk i posisjoner rett og slett. De er ikke, som dåren, så opptatt av å stille eller svare på de vesentligste spørsmålene.

Hva er det dårer kan? Hva er det ved spørsmålene som gjør at den vise kommer til kort?

Jeg innbiller meg at dårer har begge beina på jorda, møkk under neglene og er mest opptatt av hverdagen og hvordan ting skal fungere i praksis. De er direkte og spør for eksempel.

Hvordan fikser vi dette? Hvorfor blir det stadig flere fattige i Norge?Kan vi ikke bare avskaffe fattigdommen ved å sørge for at alle skal ha en inntekt over fattigdomsgrensa? Er ikke Norge et av verdens rikeste land og har god råd til viktige ting? Og hva svarer da den vise?

27. juni har Klassekampen en reportasje om at 37.200 foreldre kan nektes pleiepenger.

Alenemamma Anita og hennes krefts-
juke 4 år gamle datter må være mye på sykehus. På grunn av sykdommen oppfyller ikke mor aktivitetskravene for å få arbeidsavklaringspenger (AAP) og står i fare for å miste all inntekt.

Hun er altså i samme situasjon som 37199 andre.

Statsråden mener «mor kan søke om kommunal omsorgsstønad, overgangsstønad eller sosialhjelp». Det vil si å gå bort fra en statlig ordning via Nav til å starte en søknadsrunde om kommunal hjelp. Det innebærer å vikle seg inn i en ny krevende mølle!

Arbeids og inkluderingsministeren
«avviste at hun vil gjøre endringer i regelverket for pleiepenger», men at «departementet skal se på
om det er behov for justeringer i aktivitetsplikten for å få AAP».

Generalsekretær i barnekreftfor-
eningen Trine Nicolaisen oppsummerer beskrivelsene med få ord: «det er forferdelig!»

Dette eksempelet passer for meg i bildet om dårene og de vise, samtidig som det gjør meg både sint, trist og spørrende. Nasjonalforeningen for folkehelsen har gitt ut rapporten «Sosial ulikhet tar liv». Tittelen er første setning i forordet. Den andre er: «Problemet er gjennomgripende i vårt samfunn». Mina Gerhardsen er generalsekretær i foreningen og oppsummerer: «Problemet er enormt stort. Hele 170000 leveår kunne vært vunnet bare på ett år dersom vi ikke hadde hatt sosial ulikhet i helse. Det viser et potensiale for at over 40% av tapte leveår i befolkningen kan spares om vi utjevner sosiale helseforskjeller».

Jeg leser det flere ganger. Hun etterlyser «politisk vilje og kraft til å gjennomføre strategier og tiltak». Helt rett, sier jeg, men snilt sagt! Det må ropes høyere!

Hvor kan den kraften som skal til for å få til utjevning komme fra? Valg 23?

For meg lander oppfordringen i en enkel overskrift eller veiviser: å forebygge.

Det er en stor og romslig overskrift for å ta vare på og forbedre, forhindre og fordele. Det er fint ord for ettertanke for å unngå å bare ture fram i kjente spor.

Å forebygge sosiale forskjeller! sies det. Jeg syns vi godt kan ta i litt og si avskaffe fattigdom!

Forebygge er et stort ord som også egner seg godt som overskrift for mange store tema om klima, naturmangfold og alt som kan bidra til å gjøre verden fredeligere. Jeg ønsker politisk tale med økt bruk av ord som skal og må.

Det kunne kanskje redusere bruken av alle ordene fulle av forbehold som bør, burde, anbefales eller lignende ord fra tiraden jeg lærte på folkeskolen: dersom, hvis, så fremt i fall, når, om bare, hvis ikke, med mindre?»

Vi har ikke tid til å gå rundt grøten lenger. Tenk om det å forebygge kunne bli hovedsak i høstens valgkamp?

Olav Eldøen er født i Oslo i 1948 og flyttet til Rognan i 1975. Han er gift, har tre døtre og fire barnebarn. Han har sluttet som barnepsykiater ved Bup Indre Salten, og er nå pensjonist og student.