KOM HJEM. Idar Aaseng (62) forlot familien og julefeiring hjemme, og kjørte 1.350 kilometer for å hjelpe sin mor Elin Ingvaldsen (83) da hun kom hjem fra sykehuset. Alle foto: Arild Bjørnbakk
KOM HJEM. Idar Aaseng (62) forlot familien og julefeiring hjemme, og kjørte 1.350 kilometer for å hjelpe sin mor Elin Ingvaldsen (83) da hun kom hjem fra sykehuset. Alle foto: Arild BjørnbakkSPESIALSENG. Denne sovesofaen med støtteputer under var det Elin Ingvaldsen kunne ligge i da hun kom hjem fra sykehuset. Tauet som sønnen hadde festet brukte hun for å komme seg opp av senga.NY MADRASS. Idar Aaseng kjøpte ny madrass med overmadrass i romjula slik at moren skulle ligge noe bedre.

Elins tøffe hjemtur

Tre uker etter lårbeinsbruddet, ble 83-årige Elin Ingvaldsen sendt hjem for å klare seg selv i jula.

Publisert Sist oppdatert

FAUSKE: Hun fikk ikke rehabiliteringsplass i Fauske kommune som hun ønsket. Hun fikk heller ikke trygghetsalarm. Hjemturen fra Nordtun til Fauske ble en forferdelig opplevelse for henne.

Behandling

25. november hadde Elin et uhell hjemme og ble liggende i stua med brudd på lårhalsen. Dagen etter ble hun operert, hvor hun fikk satt inn deler av et nytt hofteledd. 4. desember gikk turen videre til rehabilitering og trening på Nordtun i Gildeskål.

19. desember ble alle pasientene fraktet hjem fra Nordtun, som da stengte før jul. Da skulle hun klare seg selv hjemme.

Da bilen kom til Nordimarkveien 3, var det ikke brøytet, og umulig å komme seg inn. Sjåføren, som skulle videre med en pasient til Styrkesnes, kjørte til sykehjemmet, hvor Elin Ingvaldsen ble sittende på en stol ved inngangen.

Utskjelt

På sykehjemmet ville de ikke ha noe med henne å gjøre. Hun fikk klar beskjed om at der skulle hun ikke være.

- Jeg var kald og sliten etter den lange turen fra Nordtun via Bodø som hadde tatt nærmere fire timer. Jeg spurte etter en kopp kaffe, men der var ikke noe å hente. I stedet for å bli sendt hjem burde jeg fått en rehabiliteringsplass, mener Elin Ingvaldsen (83).

Fauske kommune mener at den 83-årige pasienten skulle klare seg selv. Utskjellingen og utkastelsen fra sykehjemmet var en tøff belastning for Ingvaldsen.

Måket veien

På nytt gikk turen til Nordimarkveien 3. To pleiere var med, og de måket veien inn til huset.

Der ble Eli Ingvaldsen plassert. På forhånd hadde hun tatt opp at hun måtte få plass på rehabiliteringen i Moveien, men det hadde kommunen avslått. På samme måte hadde de avslått å gi henne trygghetsalarm.

- Du kan bruke mobiltelefonen, eller leie trygghetsalarm hos Polarvakt, var beskjeden hun fikk.

1.350 km for å hjelpe

Da det ble klart for sønnen (62) at moren måtte være hjemme og ikke kom inn på noe rehabilitering, satte han seg i bilen og kjørte1.350 kilometer fra Berlevåg til Fauske. Aaseng var på Fauske samme dag som moren kom hjem fra Nordtun.

- Jeg var klar over at hun da ble alene i minst 22 av døgnets 24 timer. Jeg frykter at mamma skulle prøve på noe som hun ikke klarte, og at det ble en ny ulykke, sier Aasen.

På sofaen

Elin Ingvaldsen hadde fått det klare inntrykket av pleierne på Nordtun at hun ville få ei spesialseng med justering hjemme.

Men da hun kom hjem ble hun liggende på sofaen hvor sønnen måtte rigge til. Etter hvert fikk han hentet ned ei gammel seng fra 2. etasje som hun kunne bruke. I romjula fikk han omsider ny madrass på denne senga for at hun skulle ligge bedre.

Reagerer kraftig

Idar Aaseng reager kraftig på det hans mor har blitt utsatt for. Etter hans oppfatning burde hun ha vært plassert et sted med oppfølging, og ikke hjemme. Han betegner det som uverdig og lite humant.

- Jeg spurte hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde vært på Fauske. Da fikk jeg til svar at da hadde hjemmetjenesten til kommunen kommet tre-fire ganger om dagen. Men etter min oppfatning er ikke det bra nok for ei dame som knapt klarer å stå på beina, aller minst klare seg selv, sier Aaseng.

- Ikke vårt ansvar

- Dersom pasienten skulle ha noen ekstra behov etter utskrivelse må dette meldes til oss, sier kommunalsjef Ole Reidar Sollund i Fauske kommune.

Han vil ikke gå inn på den konkrete saken og kommentere den, men sier på et generelt grunnlag at det er sykehusets ansvar å klargjøre hva pasienten har behov for.

- Om pasienten har behov for noe ekstra, senger eller annet, får vi melding og utfører dette, men det har ikke skjedd i denne saken, sier Sollund.

Han legger til at det er helt vanlig at brukerkontoret til kommunen får henvisninger fra sykehus som de følger opp.

Les mer i Saltenpostens papirutgave 3. januar.

Powered by Labrador CMS