Dristige og fartsfylte «Bakkenminner» gjenoppfriskes

SULITJELMA: Det er lørdag 10.juli og sol fra blå himmel. På Jakobsbakken galer gjøken fra lia vest for Vaffelkaktjønna og fra bjørkeskogen høres løvsangerens melodiske triller. Ved Messa er det samlet en del folk – om et øyeblikk skal en «hemmelig seanse» finne sted der.

Det har seg nemlig slik at Jakobsbakkens store patriot og det gamle gruvesamfunnets «levende leksikon» m.m. Nils Norum skal hedres av familien og motta noe «helt spesielt».

Friskusen Nils fylte utrolig nok 90 år 11.februar og ble feiret heime på Fauske, men familien syntes det ble «litt for snaut» og har funnet på denne seansen på Bakken, hvor Nils trives aller best og føler at han virkelig er «heime».

Hans netthendte sønn Sverre (f. 1963) har stått på i flere dager heime på Mo med alskens treverkstøy, for å få ferdig denne hemmeligheten til faren – og godeste Nils vet ingen ting om dette og hva som skal foregå.

Nils kom til verden på Jakobsbakken 1933, giftet seg i 1960 med bakkenjenta Signe Salamonsen (datter til skikongen Sverre Salamonsen), og deretter flyttet de til Mo i Rana. Der ble de værende i mange år, før de satte kursen over Saltfjellet og slo seg ned på Fauske, men skaffet seg fritidshus på Jakobsbakken. I 1918 gikk hans kjære Signe bort.

En tresykkel

Ja, det var det vi «landet på» og som vi fant ut kunne være en artig overraskelesegave til Nils, forteller Sverre og lar latteren rulle. Sykling sto høyt i kurs fra tidlig av hos guttene på Bakken. Til og med før høyfjellsgruvesamfunnet fikk veiforbindelse, vi skal tilbake til 1920-årene, var «pøykan» i gang med å få snekret sammen disse noe «lealause» farkostene.

Det manglet hverken på fantasi eller pågangsmot, men heller på å få tak på trematerialer, og det som nok i så måte var enklest å løse, var dette med hjulene.

Men her var det slik at «alle» familiene på Bakken hadde ei saltsei tønne i uthuset, og her passet tønnelokkene ypperlig til hjul. De slo sammen to og to lokk til hvert hjul, og dermed var det største problemet løst.

Nils forteller at hans tresykkel så dagens lys i 1944, da var han 11 år gammel. Da var Nybyggan på Bakken under oppførelse og der greide han å få lurt til seg noen bordbiter, som akkurat var nok til å få den store drømmen realisert – og han var så stolt.

Han forteller også at disse tresyklene hadde lett for å forsvinne for dem, etter at de livfulle dansefest-kveldene på lørdagskveldene på Festiviteten var ferdig.

Da var det festglade undommer fra Sulis som oppsporet syklene og brukte dem nedetter grusveien til Fagerli, og bakkenguttene måtte så komme seg ned dit for å lete etter doningene sine.

Det hendte jo selvfølgelig også at syklene hadde fått voldsom hard medfart på «flukten» nedetter de bratte bakkene og på den humpete grusveien – heldigvis gikk det ikke «liv tapt».

Til slutt fant bakkenguttene på å skjule syklene godt på et bestemt sted på Nybyggan, og der fikk de heldigvis stå i fred for de plagsommer sykkeltyvene.

Trivelig seremoni

Klokken halv tre denne lørdagen blir hovedpersonen Nils plassert i en sittegod stol utenfor Messa (som de har fått bruke av Fjellfarer), og Lisbeth Sverre og Annes datter med høytid i stemmen leser opp meget velformede ord om «tresyklenes friske liv» på Jakobsbakken – til klappsalve fra tilhørerne.

Og like etterpå kommer Sverre ut av Messa med overraskelsen – en nydelig tresykkel i fullformat. Og en spent Nils holder nesten på å ramle ut av stolen av overraskelse.

Og med rørt stemme takker hjertelig for den flotte, uventede og historiske gaven. Hvor virkelig gamle, gode og kjære Bakkenminnner med ett blir så levende igjen.

Og selvfølgelig blir nydoningen grundig testet i unnabakken fra «butikken» og ned til Messa av flere av de frammøtte - til stor jubel og hurrarop, og den består prøven med glans.

Nils skinner som bakkensola og innrømmer ha – ha – ha at han nok må ha litt mer tid på seg, før han tør å begi seg oppå sykkelryggen. Han tror nok også at han kanskje var den siste som laget seg tresykkel på Bakken, for etter krigen kom jo tråsyklene på markedet og overtok – og ble jo mektig populære. Også på Bakken!