- Det var ingen gledens dag å komme ned hit etter Ylvas herjinger

- Det var ingen gledens dag å komme ned hit etter Ylvas herjinger, medgir gårdbruker og nausteier Terje Jensen.

Takplatene fløy

Takplatene var skrellet av på Buskbakknaustet. De hadde fått seg en flytur over både E6 og jernbanen, og nordveggen hadde kollapset. Heldigvis er oppbyggingen godt i gang, med solid hjelp i fra Bygningsvernprosjektet.

Kulturminnefondet ga tilskudd til sikring og gjenoppføring. Terje Jensen tok kontakt med Bygningsvernprosjektet like etter skaden hadde skjedd, men de hadde ikke tid til å gjøre noe før i høst.

- Jeg synes det er viktig at nausttunet blir tatt vare på. Det er synd om det skulle forsvinne, sier han.

Ett av få naustklynger

Det skal være få slike naustklynger igjen, det finnes et på ei øy i Trøndelag.

Bygningsvernprosjektet har tidligere vært og reparert et annet naust i Saksenvika. Når det blir pekt ut, kan en faktisk ikke se noe forskjell på de gamle syllstokkene og de som er byttet ut. De har fått den samme gråfargen som resten.

- Treverket holder seg godt her i fjæra, fordi saltet fra sjøen impregnerer det, forteller Jensen.

Yndet fotomotiv

Den gammel-gråe naustklynga i Saksenvik er et kjennemerke i Saltdal og et yndet fotomotiv. Men de åtte naustene har også kulturhistorisk verdi.

På det gamle naustet som nå blir reparert, kan jeg se at nesten to tredjedeler av veggen er erstattet med nye, lyse bord som Terje selv har tatt ut av egen skog. Resten av bordene tok han og lagret innendørs etter stormen, så de ikke skulle råtne.

Han tror det var en råtten ende-stokk som gjorde at veggen ga etter i de kraftige kastene.

Antikviteter

Håndverkerne Daniel Bakke og Harald Bergquist har kommet langt i restaureringen. Dee fortsetter å snekre og høvle mens jeg prater med Terje. I naustet oppbevarte han båt, garn, og en masse antikviteter i fra tiden da bestefaren drev med fiske.

En del av gjenstandene er oppbevart i nabonaustet. Med lykt på hodet og Terje foran går vi inn i naustet.

- Vet du hva dette er, spør han og rekker fram ei lita eske av tre.

Det viser seg å være et kompass. Deretter peker han på en slags tynn jernstang som henger på veggen. Det er en kveite-hytt.

Det er mye annet her også; tretønner, barkekar for garn, liner, og gamle seihåver. En gammel skinnbukse skal også være her et sted etter bestefaren.

Høyt naust

Naustet som ble skadet av Ylva, ble satt opp i 1929. Da ble det lave skjelternaustet som sto der før, revet. Det var fordi naustet skulle få plass til en selvbygget skøyte, «Dua» med Helset-motor.

Derfor ble også naustet såpass høyt. Inne i naustet kan Terje vise fram døra som var på gammelnaustet med treplugger. Låsen og nøkkelen fra det naustet er også tatt vare på.

- Vi hadde en gang en barde fra en finnkval her inne også, men den er borte. Den resulterte i en bot på tusen kroner per mann i båten, fordi kvalen var fredet, men spekket hadde stor verdi, forteller Terje.

Gjenbruk

Steinene som utgjør fundamentet til naustet kommer fra grunnmuren til gammelskolen i Saksenvika. Han peker også på gamle arr i gamle veggplanker, som er tegn på gjenbruk av materialer.

Det er stille og hvitt i Saksenvika den dagen vi er innom. Et menneske på spark kommer til syne på isen. Sikkert for å fiske. Ei ørn sitter også ute på isen.

Titter en nærmere på de andre naustene som står der så ser det ut som om at flere trenger en håndsrekning.

- Jo, dette taket her bør berges, sier Harald og peker på et naust like ved oss.

Dorry

For øvrig har båtbygging pågått i Saksenvik i flere hundre år. Her bodde blant annet en jektebygger på 1600-tallet.

Terje viser meg også en gammel båt, en såkalt dorry. En hjelpebåt som ble brukt sammen med en hovedbåt under fiske.

- Den har løse tofter, slik at en kunne stable flere båter opp i den, forteller Terje.

Nye prosjekter

Terjes bror Godtfred har skrevet en epistel om naustklyngen i Saksenvik i Saltdals årbok for 2014/2015.

Når denne reportasjen er publisert, så er nok taket også kommet på naustet. Etter jul skal Bygningsprosjektet fortsette å arbeide på lensmannsgården i Brevik.

- Det er et prosjekt som vi jobber med litt innimellom de andre prosjektene, forteller snekkerne.

SYLVIA BREDAL