Det magiske rommet

Når Samfunnshuset nå er jevnet med jorden sitter vi bare igjen med minner.

Hvor mye det bygget har betydd for folk i både Fauske og fra andre steder kunne det sikkert vært skrevet bok om.

Jeg har lyst til å snakke litt om et annet viktig bygg, rådhuset.

Ikke fordi det har i årtier har huset ordførere, rådmenn og hundrevis av kommunalt ansatte i ulike funksjoner, men fordi det har vært og er vårt fremste kulturhus.

Jeg er omtrent oppvokst på kinoen.

Med en kinosjef i familien var det veldig kult å kunne bli med på jobb, og Fauske kino har gitt meg mange sterke opplevelser opp gjennom tiden.

Der så jeg min første, og senere alle andre, film om James Bond.

Der så jeg Indiana Jones svinge pisken, og Luke Skywalker lyssabelen.

Der har man vært med venner, familie, kjæreste - eller helt alene.

Kinolerretet og høyttalerne i salen har tatt meg med på reiser verden rundt, til andre planeter og galakser, og i en tid da film hørte til på kino, ikke på strømmetjenster var kinoen et av de viktgiste fritidstilbudene Fauske hadde.

Kinoen har hatt besøk av teateroppsetninger, ungdommens kulturmønstring, lokale russerevyer, konserter med lokale band og store artister.

Foajeen har huset utstillinger, jeg har til og med vært deltaker i et utdrikningslag der en egen kinoforestillling var der til ære for den vordende brudgom.

I det siste har jeg vært sjeldnere på kino, men likevel ofte i kinosalen.

Driftige Bjørn Skoglund i Fauske kommune har sett potensial i det magiske rommet i det terrecotta-fargede huset midt i Fauske sentrum.

Under pandemien ble det arrangert konserter jevnlig, selv om antakll publikum var særdeles begrenset.

Når man nå har åpnet opp har dette fortsatt. Det satses på bruk av Fauske kino og det skal fortsatt satses.

Mandag kveld så og hørte jeg Chris Medina med en rekke andre flinke artister lage førjulsstemning der, og det er ikke lenge siden Espen B. Mærvoll, Espen Melvik og Anders Brodersen Johansen hylle 1980-tallets uforglemmelig hits der.

Jeg hørte Dag Otto Lauritzen sitt foredrag om psykisk helse der, sammen kveld som Buhre presenterte ny musikk der.

Kinosalen er gammel, men ikke ferdig.

Et initiativ for nye stoler er i gang, og man vet at det kreves litt oppussing her og der.

Men så lenge den er trygg for de på scenen og de i salen, så er den fortsatt Fauskes bankende kulturhjerte.

Større oppsetninger krever idrettshallen eller SKS Arena, og det skal vi være glad vi har tilgang på.

Kinoen passer til nesten alt annet. Og den passer for arrangementer til alle. Derfor er det gledelig å se at den brukes av folk i alle aldre, gjerne samtidig.

Det er mulig pandemien har gjort folk ekstra sugne på kultur, og da håper jeg de fortsatt besøker kinosalen når dørene der er åpne.

Det er noe verdt å ta vare på, og å bruke.

For når lyset slukker i den gamle ærverdige salen, er vi fortsatt i Fauskes mest magiske rom.