Det handler om å tenke vi i stedet for jeg

Vi skriver 2022, et nytt år. Frivillighetens år. Startskuddet gikk allerede 5. desember med en stor fest og utdeling av priser.

Ifølge regjeringen.no er Norge ledende i verden på frivillig arbeid. Rundt halvparten av befolkningen engasjerer seg på en eller annen måte i frivillighet.

”En aktiv og levende frivillig sektor er av grunnleggende betydning for et aktivt og levende lokalsamfunn”, står det på nettsidene til kommunenes interesseorganisasjon KS.

Det er ingen tvil om at den frivillige sektoren er viktig i samfunnet vårt. Én ting er det frivillige arbeidet som foregår innenfor idretts- og kulturliv for å skape nettopp et aktivt og levende lokalsamfunn.

I tillegg har du de som frivillig stiller opp som besøksvenner på sykehjem og i fengsel, hagelag som steller i hager og på kirkegårder, og mer uformell frivillighet som gode naboer som hjelper hverandre når det trengs.

Frivilligheten har også en annen viktig side. Den så vi for eksempel ved det store leireskredet i Gjerdrum for litt over et år siden. Der samarbeidet frivillige med nødetatene og kommunen, og innsatsen de gjorde var viktig.

Folk fra Norsk folkehjelp, Røde Kors og Norske redningshunder stilte opp i tillegg til andre organisasjoner og lokalbefolkningen. Dette skrev Sørfold kommunes trainee Paulina Zvezdova om i sin masteroppgave ”Ekstrem frivillighet”.

Selv om hendelsen var uventet og plutselig, stilte folk opp på kort varsel og bidro blant annet med å ta vare på evakuerte personer, fordele mat og klær.

I nyttårstalen sin tok Kong Harald opp temaet frivillighet og oppfordret alle til å bidra til et løft for frivilligheten i år.

- Jeg vil oppfordre hver og én til å finne noe som passer for akkurat deg – smått eller stort. Mulighetene er uendelige. Alle har behov for noe eller noen, og alle har noe å bidra med, sa han.

Har du som leser dette tenkt over hvor mange eksempler på frivillighet du møter på i hverdagen? Som regel er det frivillige som har kjørt opp skisporet du bruker, som har hengt opp trimpostkassen du skriver deg inn i eller merket turløypa du går. Gapahuker og grillhus er gjerne satt opp av frivillige og isen på skøytebanene laget på dugnad.

Det er frivillige som lærer barna dine å spille fotball eller å spille et instrument i korpset, og det er ofte frivillige som plukker søppel langs veien før 17. mai eller langs strendene på sommeren.

Kanskje akkurat du er en av de frivillige jeg skriver om? Kanskje er du allerede med i en forening der du hjelper til med loppemarked, steker vafler eller jobber dugnad på andre måter? Da vil jeg rette en stor takk til deg fordi du er med på å bidra!

Det er mange måter å gjøre en frivillig innsats på. Som Kong Harald sier, det kan være smått eller stort. Man må ikke nødvendigvis gjøre frivillig arbeid gjennom en organisasjon, og man må heller ikke forplikte seg til noe fast.

Nå er det ingen selvfølge at folk skal melde seg som frivillig på en eller annen måte. Det er ingen tvang å være frivillig. Det ligger i ordet. Men for de som utgjør et av de mange små tannhjulene som får den frivillige sektoren i samfunnet til å gå rundt, så er jeg sikker på at det gir dem mye positivt.

Man kan få et smil og en takk fra de man hjelper, man kan få nye venner i foreningen man er med i, eller rett og slett bare føle at man er til nytte eller kjenne på en glede ved det å gjøre andre glad.

Å være frivillig eller jobbe dugnad handler om å tenke vi i stedet for jeg. Hvorfor ikke gjøre en innsats i det nye året du også?