STEINBRUDD. Prosjektleder Vidar Larsen og daglig leder Carl Christian Moland i PK Strøm på stedet der entreprenørfirmaet ønsker å få anlagt et steinbrudd, slik at kommunen er selvberget med fyllmasser som pukk, grus og sand. Foto: Maria Edvardsen
STEINBRUDD. Prosjektleder Vidar Larsen og daglig leder Carl Christian Moland i PK Strøm på stedet der entreprenørfirmaet ønsker å få anlagt et steinbrudd, slik at kommunen er selvberget med fyllmasser som pukk, grus og sand.

- Det er samfunnsmessige fordeler med et steinbrudd på Drageid

Carl Christian Moland i PK Strøm mener det er samfunnsfordeler ved et steinbrudd på Drageid, blant annet mindre trafikk i sentrum.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL: Saken om masseuttak på Drageid skal behandles i kommunestyremøtet den 20. juni. Saken har vært behandlet fem ganger i formannskapet i løpet av de to siste årene, siste gang 14. mai.
Carl Christian Moland i PK Strøm håper politikerne vil legge til rette for lokalt næringsliv, men får en del motstand fra både politikere og folk i området. Ordfører Rune Berg (Sp) har imidlertid snudd i saken.

- Ikke bare stein

Skepsisen går blant annet på at det i startfasen var meningen at det skulle utvinnes pukk til bygging av vei. Nå er målet først og fremst å lage strøsand til vinterdrift og private brukere. At de har endret mål for bruddet, er noe Moland imidlertid bestrider.
- Dette er feil, formulering har aldri vært at det hovedsakelig skulle utvinnes pukk til vei. Derimot har det alltid vært sagt at den prøven som vi tok viste en hardhet av steinen hvor den kunne brukes til leveranse til fremtidig E6 utbygging, men at hovedmarkedet i Saltdal er masser til vinterdrift- og private aktører.

Les også: - Hvorfor er det ikke tatt steinprøver?

Ikke stort behov

Moland påpeker at E6 gjennom Saltdal er nesten ferdig utbedret.

- Hvorfor skulle da bruddet åpnes for å hovedsakelig levere til vei, spør han.

- Dere har selv formulert i det første planutkastet: «Det skal legges til rette for uttak av kvalitetsmasser til veibygging, diverse fraksjoner av grus og singel som i dag kommer inn med båt fra andre deler av landet.»

- Ja, det er blant annet det, men ikke bare det.

Følge markedet

Moland forklarer at hovedmengden strøsand fordi PK Strøm selv, Mesta og Saltdal kommune har relativt høyt forbruk av strøsand gjennom vintersesongene.
- Vi har aldri vinglet på hva vi skulle produsere, vi har blitt spurt eks. antall ganger hva vi skulle lage - og vi har svart hver gang- og muligens uteglemt en fraksjon eller to. Vi skal lage det markedet vil ha.

- Vi har stipulert et årlig uttak av 38.000 tonn masser i forskjellige fraksjoner, og hvilke fraksjoner det eksakt blir er det markedet som styrer. Vi skal levere det markedet vil ha, slik som veigrus til veiene, pukk til underbygging av veiene, tomter etc, singel til gårdsplasser og rør, stein til NVE og flomforebygging, strøsand til vinterdrift og så videre.

- Rik på natur

- Vi har forståelse for at folk er i mot - og mener også for så vidt at uansett hvor et steintak ville vært planlagt, ville det møtt motstand. Når det gjelder «sår» i naturen gjelder vel også dette det samme uansett hvor man planlegger å legge tiltaket, dog skal det sies at vi er heldig i Saltdal, vi er rik på naturmangfold, så det skal være nok av muligheter for dette.

Steinbruddet møter en del motstand blant annet fordi det vil utgjøre et inngrep i naturen.
- Er det verdt det å lage et nytt «sår», når driften viser seg å dreie seg hovedsakelig mot strøsand, som man kan utvinne i allerede åpnede brudd i kommunen?

- En fjellforekomst

Moland mener den siste tidens avisoppslag og leserinnlegg «vrir om» det som tidligere har kommet fram.
- Tiltaket vi holder på med er en fjellforekomst, eksisterende tiltak- og avsatte områder i kommuneplanens arealdel er grusforekomster, dette er to forskjellige ting- og kan ikke sammenlignes. Med en fjellforekomst vil alle grusslag være med «kvasse korn» da disse er sprengt ut og knust ned til rett størrelse. Pukk har aldri blitt til strøsand, det har alltid vært tenkt å lage begge deler i tillegg til andre masser. Det er selvklart at markedet styrer hva vi prosesserer.

Myk bergart

PK Strøm har fått kritikk for at de ikke har tatt skikkelige prøver av bergarten.
- Det stemmer at bergarten ikke fremkom på prøven som var tatt, noe som er beklagelig. Vi sendte inn en prøve og ba om å få vite hardheten, noe som er viktig å vite, og da ble ikke bergarten sjekket, sier Moland.
Han forteller at de i etterkant har hatt geolog til å befare området og se på steinen.

- Det fremkommer at bergarten er gneis, glimmerskifer og kalkspettmarmor. At det vil forekomme noe glimmerskifer er ikke unormalt, denne massen kan bruks til blant annet fyllmasse eller strømidler. Den øvrige massen brukes for å prosessere andre fraksjoner slik som pukk og grus.

- Bort fra sentrum

Hvis de får sette i gang med bruddet, blir det fjellforekomst fra Drageid og grusforekomst fra Storjord. Moland mener det er positivt for innbyggere i Saltdal å ha flere lokale masseforekomster.
- På denne måten vil begge leverandører være konkurransedyktige på pris og leveranse. Så får det være opp til hver enkelt hva de måtte ønske av type masse, fraksjon og hvem som skal levere. Vi får trafikken vekk fra sentrum av Rognan, og får denne fordelt i nord- og sørgående retning fra avkjøringen til bruddet ved Iris Miljøtorg.

Powered by Labrador CMS