- Det er jo i denne tida vi er mest sosiale

SALTDAL: Stillhet og en sentralt plassert spritdispenser er det første som møter meg på vei inn på Saltdal videregående skole. Elevene som er på skolen, er ferdige med lunsjen og har begynt timen sin.

I dag, den 11. mars er det ett år siden skolene og landet stengte ned på grunn av koronaviruset. Noen av elevene har en rolig time og slår av en prat med lokalavisen om hvordan dette året har vært.

- Hva syns dere har vært mest utfordrende dette året?

- Det at man alltid må gå rundt og tenke over hva man gjør, alltid tenke smittevern, og passe på hvor mange vi er sammen med sier Johann Vollan (19).

- At vi ikke kan møtes sånn som før, sier Kasper Barkhald (18).

De to guttene er i samme vennegjeng og samme klasse. De kan derfor sitte som normalt ved siden av hverandre i den røde sofaen i skolens myldreområde.

Sliter med hjemmeskole

Aleksandra Vitanova (18) går i den samme påbygningsklassen for elever som har gått yrkesfag. Hun har gått helse og oppvekst-linja, og deretter ambulansefag. Målet med påbygningen er å få generell studiekompetanse.

- Hvordan har det vært å være elev oppi dette?

- Det er greit når man kan være på skola og møte andre folk, sier Aleksandra.

Hjemmeskole er noe både hun og de andre elevene forteller at de sliter litt med.

- Det var greit til å begynne med. Men etter hvert ble jeg sliten av alt og mistet motivasjon, fikk ikke sove om natta. Og skulle jeg ut og gå en tur, var det ikke noen å gå med, de andre i huset var på jobb, forteller Aleksandra.

- Når man sover og sløver mer enn man skal, blir man sliten selv om man ikke skulle tro det. Når du først kommer deg opp og på skolen endrer du liksom innstilling, forteller Kasper.

Annerledes fritid

Et Eiffeltårn i metall og noen fargerike møbler pynter opp arealene. Et lite pust av et Europa som foreløpig er langt utenfor rekkevidde.

- Har dere vært nødt til å endre mange vaner på fritida?

- Fritida har blitt veldig endret, den er ikke tatt fra oss akkurat, men har blitt annerledes i forhold til hva vi er vant til, sier Johann.

De savner å kunne gå på fester og å møtes som før, og vet at det er mange som fester til tross for restriksjonene.

- Men det er jo ikke meg selv det går ut over hvis jeg bryter reglene. Jeg er ikke redd for egen helse, men for de rundt meg i risikogruppen som ikke skal bli smittet, sier Johann, som jobber som tilkallingsvikar på sykehjemmet.

Ei sosial tid

- Føler dere at dere mister noe av den viktige ungdomstida?

- Det er jo disse årene av livet man er mest sosiale, den tida før hele vennegjengen splittes opp og flytter til ulike steder for å studere eller jobbe, sier Johann.

- Hva savner dere aller mest nå?

- Å kunne dra ut i offentligheten, at alt er åpent, sier Johann.

- At man kan være med alle man vil, og ikke være bekymret, sier Kasper.

- Det kunne ta folk i handa når jeg skal si hei, og å være sosial, sier Aleksandra.

Hun kjente på savnet da det dukket opp ettårs-minner på Snapchat.

- Vi gjorde ting som er utenkelig nå, sier hun lengselsfullt.

Hun syns det har vært trist å møte holdninger fra voksne om at det er ungdommer som er skyld i smittespredningen, og mener disse må gå i seg selv.

Holde avstand

Elevene innrømmer at de syns det er rart å holde fysisk avstand med alle som ikke er i gjengen eller klassen.

- Det føles rart at man ikke kan klemme de man kjenner, sier Kasper.

De tror kanskje det gjør noe med mennesker.

- Jeg merker selv at det har blitt feil å være intim med folk, det føles som man gjør noe galt. Jeg tror koronatida har endret tankengangen til ganske mange, sier Johann.

Hobbyer og hygiene

- Har det tross alt kommet noe positivt ut av dette året?

- Jeg har fått mer tid til hobbyer som å trene og leser bøker, så det er jo på en måte positivt, sier Aleksandra.

- Vi har blitt godt trent angåene hygiene, og kanskje er det noe vi har blitt flinkere på også når dette er over, sier Johann, etterfulgt av Kasper:

- Og hvis en ny pandemi skulle komme seinere, tror jeg vi vil håndtere den bedre slik at den går raskere over.