- Det blir gjort forsøk på å snike anonyme søkere inn under radaren

Det er mange grunner til at det har vært mye fokus på Fauske kommune og driften av den den siste tida. Det er mye som må gjøres for å rette opp i et uføre som kommunen aldri har vært borti maken til tidligere.

Mange regnet nok med at rådmann Geir Mikkelsen skulle være mannen som ville lede an i denne prosessen, i år som mange år før.

Men slik ble det ikke.

Mikkelsen sa opp sin stilling i slutten av august, etter nesten fem år som den øverste administrative lederen i Fauske. Det ble tidlig bestemt at jobben med å skaffe en ny kommunedirektør skulle gå ut til rekrutteringsbyrået de4, og prosessen gikk sin gang.

Da søknadsfristen gikk ut, var det fire personer som hadde meldt sin interesse. To av dem var åpne for at offentligheten, altså du som innbygger skulle få vite hvem de var. To av dem var det ikke.

Fauske kommune gjorde da en vurdering om de skulle få godtatt sitt ønske om å få søknaden unntatt offentligheten, og gjorde da det som ofte er utfallet i forbindelse med en slik stilling.

De sa nei. De fulgte et av de mest etablerte prinsippene i offentleglova (den finnes bare på nynorsk), nemlig paragraf 25, andre punktum.

- Organet skal snarast etter at søknadsfristen er gått ut, setje opp ei søkjarliste som skal innehalde namn, alder, stilling eller yrkestittel og bustad- eller arbeidskommune for kvar søkjar. Det kan likevel gjerast unntak frå innsyn for opplysningar om ein søkjar dersom vedkommande sjølv ber om det. Ved vurderinga av om ei slik oppmoding skal takast til følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter seg særleg offentleg interesse til stillinga.

Det er særlig den siste setninga som er avgjørende for at det skal særdeles mye til å bli untatt offentligheten på søkerlisten til stillingen som kommunedirektør. Den offentlige interessen er svært stor i dette tilfellet.

Resultatet var at to søkere trakk seg, og man satt igjen med nåvørende økonomisjef Kariann Sørdahl og kommende omstillingsleder Erik Holm Melby. I utgangspunktet en grei sak å forholde seg til.

Men i forbindelse med søkerlista sto det en setning som kunne snu det hele på hodet om man ikke fulgte med. Der ble det fastslått at rekrutteringsutvalget også ville forholde seg til søknader som kom inn etter at fristen gikk ut.

Det er ikke noe annet enn en velkjent og særdeles utspekulert metode for å holde dere som innbyggere i mørket for søkere som ikke vil fortelle at de er med i prosessen. For uten at noen etterspør om det er kommet inn flere søkere, vil dette skje helt uforstyrret.

Da det ikke skjedde, og Saltenposten spurte hva resultatet var, og om det var kommet inn flere søkere, måtte man ty til det siste våpenet i kofferten, nemlig å unnta søkerne for offentligheten.

Jeg skjønner at ikke alle har forutsetningene for å reagere på dette, men at tre søkere som atpåtil kom inn etter at fristen gikk ut får være anonyme, det er mildt sagt uvanlig. Ikke bare var det uvanlig, det var mest sannsynlig grunnløst. Noe som gjenspeiler seg i at kommunen snudde etter at vi klaget på den avgjørelsen.

Resultatet var at to av de anonyme søkerne trakk seg. Det samme gjorde Kariann Sørdahl. Grunnen til det vet hun bare selv, men man kan jo tenke på mangelen av tillit når det hentes inn flere søkere etter at fristen gikk ut.

Det hevdes at dette har vært en ryddig prosess av kommunen. Jeg tenker at akkurat den konklusjonen er det i beste fall delte meninger om.