Derfor må vi stille spørsmål

Det finnes saker som roper etter å bli gransket. Fisketrappene i Beiarelva er én av dem.

Når 11,6 millioner kroner i offentlig støtte vokser til 39 millioner – uten at fisketrappene er ferdige, og uten at noen tar klart ansvar – må noen stille de vanskelige spørsmålene.

Når naturen er varig endret i et nasjonalt laksevassdrag, og det er uklart hvem som har godkjent hva, må noen ettergå papirsporene. Når offentlige etater peker på hverandre, mens prosjektet står stille og kostnadene stiger videre, trenger vi journalistikk som ikke lar seg avvise av en bønn om å bli trodd på sine gode intensjoner.

Derfor er det viktig at Saltenposten gjør nettopp dette arbeidet – og bruker tid, ressurser og journalistisk kompetanse på det.

Vi har sett det før: Lokale prosjekter som starter i beste mening, men vokser seg ut av kontroll. Drømmen om å forlenge den lakseførende strekningen i Beiarelva har eksistert i mange tiår. At prosjektet fikk støtte og velvilje, er forståelig. Men det gjør det ikke mindre viktig å ettergå hva som faktisk skjedde.

Hvordan kunne kostnadsoverslagene sprike så mye? Hvem visste hva, og når? Hvorfor ble det ikke sendt ny søknad da det ble klart at det ikke lenger handlet om restaurering, men om store og irreversible naturinngrep?

Dette handler om fellesskapets penger, om forvaltningen av sårbar natur, og om innbyggernes tillit til at myndigheter – både kommunale og statlige – gjør jobben sin. Det handler om omdømmet til lokaldemokratiet, og om retten til å få vite hvordan beslutninger som berører natur, økonomi og lokalsamfunn, faktisk blir til.

Uten gravende lokaljournalistikk ville denne saken fortsatt vært dekket av stillhet. Nå vet vi mer, men vi vet langt fra alt. Det er vår jobb å sørge for at det som faktisk har skjedd, kommer fram i lyset.

Les artikkelen her:

Naturinngrep og millionoverskridelser:

Hva skjedde i Beiarelva?