Demente i kø vil få hjelp

FAUSKE: - Det ligger mye arbeid bak en demensdiagnose. Og det skal det gjøre også, for det er en alvorlig sak, sier demenssykepleier Mona Hanssen.

Fra og med april får Hukommelsesteamet i Fauske en stilling i 100 prosent.

- Det er utelukkende positivt, sier Erna Josefsen.

Fire dager

I sist kommunestyre ble det lagt fram en rapport som viser litt av utfordringene innenfor demens i kommunen. 16 pasienter står på ventelista for å få oppfølging. I 2015 var det fem på venteliste.

Hanssen og Josefsen utgjør kommunens Hukommelsesteamet og har ikke hatt sjans til å ta unna all jobben.

- Sånn det er per i dag har vi bare én dag i uka vi jobber med dette. Men det skal heldigvis bli bedre. I april er vi tilgjengelig på kontoret fire dager i uka, sier Hanssen og smiler fornøyd.

Mangler ressurser

For situasjonen slik den har vært, har ikke vært god nok. Pasientene har tidligere hatt et krav om oppfølging mellom seks og 12 måneder. Nå er det bestemt at de skal få oppfølging innen seks måneder. På et år kan det skje drastiske endringer for personer med demens.

- Vi har bare kommet mer og mer på hæla, sier Hanssen.

Målet er at personer med demens skal bo hjemme så lenge som mulig. Derfor er det også et krav om tett oppfølging.

- Det er der vi har hatt de store utfordringene, for vi har ikke hatt nok ressurser.

Fikk ikke i seg mat

Fylkesmannen i Nordland var på tilsyn i hjemmetjenesten i fjor. Da ble det avdekket avvik i forhold til ernæring, hvor en del av pasientene fikk ikke i seg nok mat.

- Vi er ikke så ofte hjemme hos folk, og hjemmetjenesten har ikke bestandig mulighet til å se til at de faktisk får i seg maten, forklarer Hanssen.

Avviket er imidlertid blitt løst.

- Hjemmetjenesten sørger for å veie pasientene en gang i måneden, forteller Hanssen, som bare er glad for at fylkesmannen utfører tilsyn.

Starter hos legen

Mye av jobben til Hukommelsesteamet er å bistå fastlegene når det kommer til utredning av demens.

- Det kan være flere årsaker til at hukommelsen svikter. Lavt blodsukker, lav blodprosent og vitaminmangel blant annet. Derfor er det viktig å utelukke dette, forklarer Hanssen.

Hukommelsesteamet kommer inn når det er snakk om å utføre kognitive tester og hjemmebesøk. Deretter samles all informasjon før en eventuell diagnose blir satt.

- Men de som har behov får den hjelpen de trenger før de har fått en demensdiagnose.

Dårlig samvittighet

To måneder inn i det nye året er ikke situasjonen blitt bedre enn hva den var ved årsskifte.

- Det kommer stadig flere hastesaker. Og det er de vi også har prioritert. Det er stort trøkk og et krevende arbeid. Vi kan ikke bare forte oss videre, sier Hanssen og Josefsen.

De legger ikke skjul på at de sitter med dårlig samvittighet når dagen er over. Rett og slett fordi de ikke klarer å hjelpe alle som står på lista.

- Det er så trist. Og det blir til at vi bruker en del av fritida på det. Det er mye fortvilelse og frustrasjon hos de pårørende, og de må jo få lov til å ringe.

Godt tilbud

På lista til Hanssen og Josefsen står det 60 navn på personer som trenger oppfølging. Det var 16 av disse som sto på venteliste.

- Med bedre ressurser ser jeg for meg at vi klarer å følge opp hvert halvår. Og ikke minst også følge opp pårørende i større grad.

- På generell basis kan vi si at føler vi har god oversikt over de som er rammet, og har et godt tjenestetilbud. Og vi er stolt over jobben vi gjør, sier Hanssen og Josefsen.

Hanssen har med seg Josefsen på laget fram til sommeren. Men da skal Josefsen gå av med pensjon.

- Da håper jeg at jeg får noen andre med meg.