Olav Eldøen er spaltist i Saltenposten. Foto: Arkiv
Olav Eldøen er spaltist i Saltenposten.

Olav Eldøen:

- Delta eller DelTa, det er spørsmålet

Olav Eldøen er født i Oslo i 1948 og flyttet til Rognan i 1975. Han er gift, har tre døtre og fire barnebarn. Han har sluttet som barnepsykiater ved Bup Indre Salten, og er nå pensjonist og student.

Publisert Sist oppdatert

Enkelte ord fanger oppmerksomheten. De kan få meg til å rynke pannen, dra på smilebåndet eller få fram tårer i øyekroken. De utløser minner, gjør at jeg ser for meg ting og får kroppen til å slappe av eller spenne seg. Ord kan være kraftfulle, til og med magiske! De kan også bli uforståelige og likegyldige.

Her om dagen ble jeg hengende fast i det lille ordet DELTA.

Stopp et øyeblikk!

Se og smak på de fem bokstavene. Betyr de noe for deg?

Min umiddelbare reaksjon da jeg så det, handlet om covid 19.

Deretter suste det fordi bilder av virus, munnbind, selvtest, tomstokker og skilt med påbud og forbud. Det skjedde noe i hele meg, kanskje en slags tristhet?

Jeg sukket i alle fall.

Senere så jeg på ordet en gang til, leste saktere og la trykket på d og t.

Da handlet ordet om å DELTA i noe, være lagspiller og få til noe i et felleskap.

Ordet ble vennlig og inviterende. Jeg senket skuldrene, rettet ryggen og jeg tror jeg smilte.

Delta eller DelTa, var spørsmålet.

Av og til er det ikke førsteinntrykket som skal følges opp.

Det tok ikke lang tid før jeg stoppet opp ved en ny avisoverskrift: Himalaya smelter.

Det var som å skru på en bryter og slippe fram all verdens forestillinger om alt mulig som smelter. Det dukket opp enkle bilder av vårløsning og isgang i elva, kroneis på 17. mai og andre uskyldige saker. Det tok litt tid før jeg slapp til beskrivelser av ras og fossefall, ødeleggelser og folk på flukt.

Men uansett føltes det puslete ut i forhold til å hva som skjer med og rundt verdens høyeste fjell. Det er nødvendig å låne andres øyne, lese faktaene under overskriften og fordøye fortellingen.

«Høyt der oppe, 8.000 meter over havet, har de 15.000 isbreene mistet 40 prosent av arealet sitt siden den lille istiden for rundt 4-500 år siden. Verdens tak lekker som ei sil når isen nå smelter ti ganger raskere enn før. Breelver som Indus, Ganges , Brahmaputra forandres og flere hundre millioner mennesker i Pakistan, Nord-India, Bangladesh, Nepal, Bhutan og Kina vil miste sine viktigste vannkilder!»

Så få, tunge og alvorlige fakta - ord! Likevel greier jeg bare å skape vage bilder.

Men inntrykkene treffer meg og finner feste i kroppen. De blir til klump i magen, strammere nakkemuskler og knyttede never.

Jeg blir tenksom.

Det styrer blikket mot enda en overskrift: Kloden koker!

Under tittelen meldes det at:

«I Lappland ble det sist sommer satt ny varmerekord på 34,4 grader.

Svalbard har de høyeste temperatur- stigningene i verden!»

Korte, kontante og konkrete eksempler på at global oppvarming også omfatter våre nærområder! Det skjer i nærheten! Rett utfor stuedøra!

Det er ikke lett å forstå hele betydningen av det som skjer på planeten vår og forestille seg hvordan verden og hverdagen endres.

Det er heller ikke bare, bare å tro på quick fix med teknologiske nyvinninger eller global politisk mobilisering og snuoperasjon. Og hva kan lille du og jeg bidra med?

Samtidig er det umulig å lukke øynene og krysse fingrene i god tro på at det ordner seg. Hva skal vi for eksempel svare på spørsmålet: Hvordan ser verden ut når alle dagens barnebarn er godt voksne?

Det dukker opp nye ord for å beskrive, forstå og reagere.

Klimasorg og klimaomsorg er to eksempler.

Det første handler om alt vi allerede har mistet, bør minnes og lære noe av.

Med klimaomsorgrettes blikket mot det som er, det som kan gå tapt og det som kanskje kan reddes. Det er vel en kraftig melding om å bry seg!

Ordene gir også mening når jeg møter overskriften: Vill-laksen er rødlista.

Rødlista er en oversikt over arter som er kritisk truet, sterkt truet, sårbar eller nær truet. På siste oppdatering av Artsdatabankens rødliste har 309 arter gått ut av lista og 333 kommet inn for første gang.

Totalt er det nå snakk om 2752 arter. Det høres mye ut, særlig når det står at de truede artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge, hvis dagens situasjon fortsetter.

Jeg leser at villaksen er en del av dette selskapet og at den regnes som nær truet. Det oppsummeres at «Vill-laksen har havnet på rødlista fordi antall laks som kommer inn til elvene er kraftig redusert. Det er ikke én enkeltårsak til nedgangen. Lakse-
lus, klimaendringer og fremmedarten pukkellaks spiller inn».

Sånn er det bare.

Det ene ordet finner selskap i et annet, som i et puslespill.

Jeg sammenfatter dagens ord-tur der jeg startet: DELTA!

Powered by Labrador CMS