Carina gir opp drømmen etter 13 år

SULITJELMA: Det vil si, hun har to ordrer til hun skal fullføre. De ble bestilt før hun bestemte seg for å slutte med glassproduksjon, etter å ha holdt på i 13 år.

Omfattende arbeid

I en ovn i et av siderommene på C Kafé i Sulis har hun denne uka lagt siste hånd på verket med 150 premier til Kobberløpet.

Glass smeltes i en stor ovn, før de formes i spesielle former. Hver form tar ni plater, og hele prosessen inkludert å varme opp til 650 grader og kjøles ned igjen, tar omtrent et døgn.

Til slutt limer hun på et Kobberløps-merke og pakker dem inn.

- De siste er i formen nå, sier Carina.

Avvikler bedriften

Det er tirsdag når hun tar imot Saltenposten, og forteller at hun egentlig har sluttet med glasskunst. Men bestillingen fra Kobberløpet, og én fra Indre Salten Paragliderklubb skal hun fullføre.

Det hun hadde igjen er enten solgt unna eller er til salgs.

- Katharina, som jeg startet opp sammen med for 13 år siden, mener at vi skal ta vare på ovnen og utstyret. Alt er betalt, men det må jo lagres et sted. Det skal nok gå i orden, dersom vi bestemmer oss for det.

Katharina er flyttet fra Sulis, og Carina er gått lei.

- Det er tungt å finne inspirasjon. Nå ble jeg jo alene med glassproduksjonen og har vært det i seks år. I tillegg startet jeg jo kafeen for fem år siden, sier hun.

Vil ha normalt liv

Glassproduksjon og kafédrift tar mye tid, men gir lite økonomi.

- Jeg har slitt privat også med et hus det har vært mye trøbbel med, både vannskader og andre ting, og noen ganger har jeg bare hatt lyst til å gi opp. Men det kan jeg ikke. Jeg er heller ikke en person som har lett for å markedsføre meg, og framheve meg. Det er vanskelig å være alene om alt, sier hun.

- Nå er jeg snart 42 år og må på NAV. Det er ikke greit. Hadde jeg fått en jobb jeg kunne leve av så hadde det nok blitt annerledes. Når glasskunsten og kafedriften er avhengig av å tjene penger, men ikke gjør det, så blir det et stressmoment. Da er det vrient å være kreativ, sier hun stille.

Å bli kvitt noen av bekymringene i hverdagen, tror hun vil gjøre alt lettere. Noen dager er drømmen å bare leve et helt normalt liv.

Søker ny jobb

Hun føler at hun kan kaféfaget, men tenker også at det hadde vært greit med andre jobbmessige utfordringer, uten at hun helt vet hva hun vil jobbe med.

- Jeg føler meg allsidig, og det vil ikke være et problem å pendle til for eksempel Fauske. Jeg tenker at jeg skal bo i Sulis i tre år til, slik at min yngste sønn er ferdig med grunnskolen her. Det er planen, og så får vi se hva som skjer før den tid og ikke minst etterpå, sier Carina.

Hun har søkt på noen jobber, men vil intensivere søkingen framover, finne noe å gjøre. Noe fast. Stabilt.

Rart å gi slipp

- Det er rart å være uten arbeid plutselig... Jeg har drevet med dette i 13 år, mens også jobbet med andre ting innimellom. Jeg tror det er sunt å stoppe opp og tenke seg litt om før man kaster seg inni noe nytt, sier hun.

At det blir rart å gi slipp på de tingene hun har holdt på med så lenge, merker hun allerede.

- Det er jo «mitt». Jeg valgte det, og har plukket ut alt som er her. Det er fullt kjøkken og plass til rundt 50 stykker.

- Lykke til, Grete

Carina ønsker Grete Vollan lykke til og alt godt med kafeen når hun overtar, og håper folk virkelig bruker den når den åpner igjen.

- Mens jeg drev den var det noen som alltid var innom, mens andre så jeg aldri. Vil man ha et kafétilbud i Sulis så må det brukes.

Hun har leid lokalet, og nå er planen at huseier kjøper inventaret. Selv må hun ta en avgjørelse på utstyret til glassproduksjonen.

Alt som er inne på C Kafé er gammel og nyere Sulis-historie. Nå er også C Kafé blitt en del av historien.

Roser kjæresten

For ikke lenge siden stengte hun døra for siste gang under det navnet.

- Det er skikkelig rart. Det har gått kort tid, men jeg savner allerede de faste gjestene. Folk sier det er trasig at det er stengt, og er veldig interessert i om noen overtar. De ønsker helt klart en kafé også i framtiden, sier Carina.

I C Kafé har det vært både bursdager og minnestunder og flere andre typer arrangementer - i tillegg til normal kafédrift.

For Carina handler det nå om å finne sin egen vei.

- Jeg har troen på at jeg skal det. Jeg har en fantastisk kjæreste, og han har fått meg til å åpne øynene. I flere år har jeg drevet på entusiasme og dugnad og levd på «luft og kjærlighet». Alle ære til han for at jeg nå gjør grep som jeg må gjøre, sier hun.

- Et mareritt i blant

Hun håper Grete Vollan tar vare på identiteten i kafeen.

- Dette ER Sulis. Her er stein fra smeltehytta, og masse lokal historie. Det var intensjonen da jeg startet. Det skulle være en sammenheng mellom kafeen og historien, sier Carina, som selv opprinnelig er fra Valnesfjord, men har vært i Sulis i 23 år.

Nå vil Carina jobbe seg ut av en utfordrende situasjon, en hun beskriver som av og til et mareritt. Drømmen er knust, C Kafé er historie, og nå skal hun mer enn noen gang prioritere seg selv og de rundt henne.

Har nytt fokus

- Det har vært tungt, og jeg er ikke negativ av natur. Men nå vil jeg prøve å få ting i orden. Huset, en ny jobb, framtiden. Jeg er glad for at jeg har innsett situasjonen og tatt det første steget, selv om det var et trist steg å ta. Nå skal jeg videre, sier hun, men vet ikke hvor veien går.

- Jeg har vel trodd litt for lenge at det skulle ordne seg, men det gjør ikke det. Så nå er det nytt fokus. Det skjer ikke ting over natta, men det blir en prosess. Vi får se hva framtiden bringer, sier Carina Ellingsen.