Bryr vi oss så lite?

Når man ser på temperaturen i debatten i
forkant av et valg, skulle man tro at det er noe som engasjerer så godt som hver eneste stemme-
berettigede person som bor i dette landet.

Det diskuteres og nærmest krangles så busta fyker i øst og vest i flere uker i forkant, og både politikere og meningmann sender inn leserbrev etter leserbrev, og bruker uttallige timer
foran tastaturet ute i de sosiale mediene.

Men tallene som legges fram etter valget er alt annen enn oppløftende i så måte. Det er faktisk bare så vidt at annenhver person med demokratisk påvirkningskraft velger å benytte seg av den.

Da burde man kanskje ta for gitt at samfunns-
engasjementet er stort der ute.

Hjemmesitterpartiet er dessverre nok en gang det overlegent største som er representert i kommunevalget. Men de er ikke i stand til å gjøre noe som helst for å styre samfunnet videre.

Tvert imot, de er en destruktiv kraft større enn noe politisk parti.

Likegyldigheten er demokratiets aller største fiende. Det er derfor vi i lokalavisen gjør alt vi kan for å få satt fokus på de områdene som engasjerer innbyggerne i våre kommuner.

Men når så vidt over 60 prosent av de stemmeberettigede deltar, er det nesten grunn til å spørre om vi har det for godt her til lands.

Er det virkelig så lite engasjerende å kunne være med på å føre sitt eget lokalsamfunn i den retningen man selv ønsker?

Det handler forsåvidt ikke om å ta et standpunkt for eller imot noe. Det handler om å delta.

Om du ikke finner noe å stemme på, sørg for å levere en blank stemme. La det vises at det som presenteres ikke holder vann.

Da er man med i den prosessen som er selve grunnstenen i vårt samfunn.

Det kalles ikke borgerplikt uten grunn.