Brevet som overlevde to kriger

SØRFOLD: På kirkekontoret på Straumen ligger det en gulnet konvolutt. Den er litt slitt i kantene, og på baksiden er det et ubrutt, rødt segl med stempelet «O. J.».

- Det er en kuriositet at det har blitt liggende så lenge uten å bli åpnet, sier kirkeverge Mariann Strømdal.

I tilfelle krig

Brevet ble sendt fra Narvik i november 1916. Brevets avsender var regimentsjefen i Nordre Haalogaland regiment, og øverst på konvolutten står det «Aapnes først paa nærmere ordre».

Det er titulert til «Hr. sognepresten i Folden, Røsvik i Folden», skrevet sirlig med fyllepenn.

Utenpå konvolutten står det også at den inneholder tre såkalte «indkaldelsesplakater». Konvolutten skal oppbevares uåpnet sammen med kontorets embedsdokumenter. Først når soknepresten mottar underretning fra regimentet om at «almindelig mobilisering er befalet», skal konvolutten åpnes. Plakatene skal deretter henges opp på de tre kirkene i prestegjeldet, i Nordfold, Rørstad og Røsvik.

En plikt

Det kom tydeligvis aldri noen mobiliseringsordre fra regimentet - heldigvis, og brevet har derfor blitt liggende uåpnet.

- Det er fascinerende at brevet har overlevd så mange prester, og at det ikke ble borte da tyskerne okkuperte prestekontoret under andre verdenskrig heller. Og selv om vi er nysgjerrige, så har heller ikke vi åpnet konvolutten, sier Strømdal.

- Det er godt jobba. Nesten så man skal la brevet ligge i hundre år til. Det er en plikt å ta vare på det, både i respekt for de som skrev det og de som har tatt vare på det etterpå, mener dagens sokneprest, Lisbeth Gieselmann.

De regner med at dette var et brev som gikk ut til flere menigheter på den tiden, men vet ikke hvor mange som er bevart.

Anstrengt situasjon

Ifølge historiebøkene skulle Norge være nøytral under første verdenskrig, men det var iblant vanskelig.

Både Tyskland og Storbritannia var interessert i fisk og andre norske råvarer, og Norge hadde til tider et anstrengt forhold til begge parter. Høsten 1916 toppet det seg, da Tyskland senket i alt 143 norske skip ved hjelp av ubåter.

Norge vedtok dermed at fremmede ubåter bare fikk gå inn i norsk farvann så lenge det var for å redde menneskeliv. Den tyske regjeringen gikk imot dette, og da den norske regjeringen drøyde med å svare, var det ikke langt unna krig. I januar 1917 ble de enige om en ny handelsavtale, og stormen stilnet.

Viktig infokanal

Selv om ikke konvoluttens innhold er helt hemmelig, synes Mariann Strømdal og Lisbeth Gieselmann at brevet er spennende.

- På plakatene er det sikkert en beskjed om hvor og når mennene skal møte med våpen, mener kirkevergen.

På den tiden var det Leonhard C. B. Holmboe som var sokneprest i Folda.

- Brevet sier litt om at presten var en viktig embedsmann i den tida, i og med at han skulle slå opp disse kunngjøringene. Kirken hadde også en plass i samfunnet som et sted der folk fikk informasjon, sier Gieselmann.

Vil beholde brevet

På slutten av 1980-tallet ble kirkekontoret flyttet fra Røsvik til Straumen. Mye papirer var lagret i pappesker, materiell helt tilbake til 1850-tallet. I år 2000 hadde Mariann Strømdal en større gjennomgang av eskene, og mye ble sendt til Statsarkivet for lagring.

Allerede da dukket det gamle brevet opp, men ble liggende i safen på kontoret.

Nå foretar de en ny gjennomgang av arkivet for å sende fra seg papirer, og da dukket brevet opp igjen.

- Nå vil jeg spørre Statsarkivet om det er i orden at vi beholder brevet for å ta vare på det i en ramme, forteller kirkevergen.